MENUMENU
MENUMENU

Reaksjoner mot samværssabotasje (tvangsmulkt)

Samværssabotasje er når avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres, og det ikke foreligger gode grunner for at samværet ikke gjennomføres.  Barn har en lovfestet rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt, jf. barneloven § 42 første ledd.

Dersom samværet ikke gjennomføres, kan samværsforelderen kreve tvangsfullbyrdelse av samværsretten. Reglene om tvangsfullbyrdelse i barneloven har som formål å sikre etterlevelse av avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

tvangsbøter i barnefordelingssaker

Tvangsfullbyrdelse av samværsrett

Etter dagens regelverk er tvangsmiddelet ved samværssabotasje ileggelse av tvangsbot.

Dersom du har rett til samvær i henhold til rettsforlik, dom eller avtale som er gitt tvangskraft fra Fylkesmannen, og samværet ikke blir overholdt, kan du kreve at tingretten fastsetter tvangsbøter som bostedsforelderen ilegges or hver gang samværet ikke blir gjennomført i henhold til samværsretten, jf. barneloven § 65. Mulkten tilfaller statskassen.

Barnet kan ikke kreve samvær tvangsgjennomført, selv om samværsretten er en rett barnet har.

Barneloven § 65 annet ledd lyder slik:

Avgjerd eller avtale med tvangskraft om foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast ved henting eller tvangsbot. Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for tingretten i distriktet der saksøkte har sitt alminnelege verneting. Reglane i § 15 andre leddet gjeld tilsvarande.

Samværsretten kan ikke tvangsfullbyrdes ved at den som har rett til samvær eller namsmannen henter barnet fysisk. Tvangsmidlene er bøter. Henter du barnet selv, vil det være ulovlig selvtekt.

I Oslo er det Oslo Byfogdembete som behandler tvangssaker etter barneloven. I de øvrige byene er det tingrettene der saksøkte har alminnelig verneting som behandler tvangsfullbyrdelse av samværsretten.

Før domstolene tar stilling til kravet om tvangsbøter, vil begge parter vanligvis få anledning til å uttale seg.  Det kan også holdes rettsmøte der foreldrene og eventuelle vitner kan forklare seg for retten for retten tar stilling til saken.

Vurderingene av tvangsfullbyrdelse av samvær skal ikke være en ny vurdering av saken som allerede er gjort. Retten skal bare behandle de spørsmålene som er relevante for tvangsfullbyrdelse. Retten vil legge til rette for gjennomføring av fastsatt samvær gjennom å gjøre praktiske endringer i avgjørelsen når dette er formålstjenlig, som for eksempel å endre tidspunkter for henting og levering av barnet.

Når samværet er umulig å gjennomføre

Det skal ikke fastsettes tvangsbøter dersom oppfyllelse av samværsretten er umulig, for eksempel der det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annen måte blir behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare, jf. barneloven § 65 tredje ledd.

For at retten skal kunne konstatere at gjennomføring av samvær er umulig i lovens forstand, må den av foreldrene barnet bor fast hos normalt ha oppfylt sin medvirkningsplikt. Medvirkningsplikten er en «positiv plikt til lojalt å medvirke» til at samværsretten kan gjennomføres, herunder også så langt det lar seg gjøre å påvirke og oppmuntre barnet til samvær (Prop. 161 L (2015-2016).

Rettspraksis har vurdert det som umulig dersom barnet vil påføres alvorlig psykisk belastning ved gjennomføring av samvær. Der barnet selv uttrykker sterk motvilje mot samvær kan dette også føre til at det antas umulig å gjennomføre samvær.

Dersom det foreligger forhold ved den forelder som barnet bor fast hos som vedkommende ikke kan bebreides for, vil det lett kunne tenkes at det foreligger en umulighet i lovens forstand. Eksempelvis dersom man er forhindret fordi flyet er innstilt eller det er togstans. Alvorlige kriser i den nærmeste familie og liknende kan muligens også med rimelighet oppfattes som umulighet, selv om det neppe fysisk er umulig å oppfylle den fastsatte samværsrett.

Selv om avlysning av samvær er legitimt eller det foreligger en umulighet i lovens forstand, plikter bostedsforelderen å informere samværsforelderen om at det ikke blir samvær som fastsatt, jf. barneloven § 43 fjerde ledd:

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare».

Beviskravene

Det er tilstrekkelig med simpel sannsynlighetsovervekt for at samværet ikke lar seg gjennomføre. I forarbeidene Ot.prp.nr.103 (2004-2005), kapittel 5.3.5 er det sagt om beviskravet:

Det forhold at det er et belastende faktum som legges til grunn vil generelt tale for at det kreves en sterkere grad av sannsynlighetsovervekt. I disse sakene vil imidlertid hensynet til at barnet ikke skal utsettes for risiko for overgrep tale for at risikoen får utslagsgivende effekt i tilfelle hvor det er like, eller også mindre, sannsynlig at det foreligger fare for overgrep.

Barnet vil også ha rett til å uttale seg før det blir tatt avgjørelse i saken. Barnets mening skal vektlegges i tråd med barnets alder og utvikling. Tvangsgjennomføring skal ikke skje mot barnets vilje, med mindre retten kommer til at det nødvendig av hensyn til barnet, jf. barneloven § 65.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Barnefordeling

Kontakt oss

Advokat oslo
        
MENUMENU