Samværsnekt – når kan man stanse samvær?

Samværsnekt, skrevet av advokat Øyvind Berre

Retten til samvær står sterkt i norsk rett.

Barn har lovbestemt rett til samvær med den av foreldrene barnet ikke bor sammen med, samtidig som den andre forelderen har rett til samvær med barnet.

Den barnet bor fast hos har en særlig plikt til å sørge for at samværsretten blir fulgt opp.

Samværsnekt er en alvorlig og dramatisk avgjørelse som krever nøye overveielse. Dersom man stanser samvær ulovlig, krenker man både barnets og samværsforelderens rettigheter.

Domstolene og sakkyndige vil ofte legge stor vekt på at barn får vokse opp med god kontakt med begge foreldre. Dersom man utøver ulovlig samværsnekt, kan man risikere at domstolene flytter barnet til den andre forelderen fordi opprinnelig bostedsforelder har nektet samvær.

Mange spørsmål om samværsnekt

Vi får ofte henvendelser fra foreldre som er bekymret og som vil stanse samværet. I disse tilfellene blir det viktig å kartlegge om du rettslig sett kan forsvare samværsnekt.

Vi får også mange henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever samværsnekt uten at det i realiteten foreligger sterke grunner for å nekte samvær. I disse tilfellene bli det viktig å se på mulighetene for å sette inn tiltak. For eksempel bøter eller reise sak for domstolene.

Hva er ulovlig samværsnekt

Ulovlig samværsnekt er når avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres, og det ikke foreligger sterke grunner for at samværet stanses.

Barneloven sier ikke noe om når man kan stanse samvær.

Hvorvidt det foreligger ulovlig samværsnekt, må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle.

Oppgitte grunner for samværsnekt vil selvsagt være sentralt i vurderingen, men også hyppigheten av avlysninger av samvær, hvorvidt det er gitt beskjed i henhold til loven, sannsynligheten av de oppgitte årsakene og om det foreligger høyt konfliktnivå.

I de tilfellene det foreligger ulovlig samværsnekt, kan man reise ny sak, selv om dagens ordning er rettskraftig avgjort. Dette innebærer at samværsnekt anses som en særlig grunn som kan føre til endring av en tidligere avgjørelse om foreldreansvar og fast bosted.

Dommere og rettsoppnevnte sakkyndige vil generelt legge stor vekt på at barn får vokse opp med god kontakt med begge foreldre. Dersom man trår feil, kan man risikere at domstolene flytter barnet til den andre forelderen fordi opprinnelig bostedsforelder har nektet samvær.

Den av foreldrene som barnet bor fast hos har en plikt til å støtte opp under samværsretten.

Når kan man nekte eller stanse samvær

Sterke grunner til å holde barnet hjemme fra samvær kan være sykdom eller umulighet. Sykdom vil foreligge når barnet er så sykt at det bør holde seg hjemme. Men det kan også være mer alvorlige forhold hos samværsforelderen som begrunner samværsnekt.

Foreldrene har en grunnleggende plikt til å gi barnet forsvarlig omsorg. Dette betyr også at man har plikt til å stanse samværet dersom barnet blir utsatt for vold, overgrep eller annen omsorgssvikt under samvær. Det kan være fysisk eller psykisk vold eller at barnet på annen måte blir behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare.

Andre eksempler kan være at samværsforelder er ruset, har en psykisk tilstand preget av desorientering og vrangforestillinger, eller utsetter barnet for alvorlig fare.

Samværsforelderens rett til samvær må da vike til fordel for barnets grunnleggende rett til forsvarlig omsorg. Bostedsforelderen må aktivt avverge situasjoner hvor barnets fysiske eller psykiske helse blir utsatt for skade eller fare.

Nekte samvær som er fastsatt i dom eller rettsforlik

I de tilfellene man har en dom eller rettsforlik som regulerer samværet, kan det ha oppstått endringer i ettertid som gjør at det ikke lengre er til barnets beste at samværet gjennomføres.

Hva skal til for at man har rett til å nekte samvær som domstolen har fastsatt?

Utgangspunktet er klart. Dommen eller rettsforliket skal følges. Dersom man mener at forholdene har endret seg, må man i utgangspunktet gå veien om å reise ny sak.

I noen tilfeller har man ikke tid til å vente på at man kommer frem til en ny avtale eller at saken blir behandlet i retten. Noen ganger må man faktisk stanse samvær (samværsnekt).

Terskelen for når man kan stanse eller nekte samvær er naturlig nok vanskelig å angi presist.

Det kan gi en pekepinn å se hen til vurderingen domstolen gjør hvis samværsforelder reiser krav om tvangsbot. Da må domstolen ta stilling til årsaken til at samværsnekt. Vurderingen er da om det foreligger en umulighet i rettslig forstand. Begrepet er slett ikke selvforklarende, men forstås normalt som om det er uforsvarlig å gjennomføre samværet.

Bøter ved ulovlig samværsnekt

Når samværet ikke gjennomføres fordi en av foreldrene hindrer eller vanskeliggjør samværet uten at det foreligger sterke grunner, foreligger det ulovlig samværsnekt.

Tvangsmidlene i disse tilfellene er tvangsbot, slik at bostedsforelderen ilegges løpende bot for hver gang samværet ikke gjennomføres. Fysisk tvang er ikke et lovlig alternativ.

Alternativet er at man kan reise sak for domstolene og kreve omsorgen for barnet. Tanken her er at man ved å flytte barnet til den andre forelderen, vil kunne sørge for at barnet vil kunne opprettholde god kontakt med begge foreldrene i fremtiden.

Hva man kan gjøre ved ulovlig samværsnekt?

Hva skal en gjøre dersom samvær blir stanset eller nektet uten at det er grunnlag for det?

Første skritt bør være å forsøke dialog med den andre forelderen. Dersom foreldrene ikke selv klarer å finne en løsning, vil det være fornuftig å oppsøke juridisk bistand. Det er da viktig å oppsøke en advokat som forsøker å finne løsninger, fremfor konfliktorientert tilnærming.

Kommer man ikke til en løsning, er det dessverre ikke noen andre gode virkemidler tilgjengelig enn rettslig behandling av saken.

 

Advokater

Artikler

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Øyvind Berre
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 922 37 014
Hanne Elmenhorst
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 986 84 210
Anniken Qvale
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 930 86 084
Marianne Hognestad
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 986 84 210
Kontakt Oss
Advokat oslo