MENUMENU
MENUMENU

Flytting med barn til utlandet

Reglene om flytting med felles barn til utlandet er regulert i barneloven § 40. Reglene om kortere opphold og reiser til utlandet er regulert i § 41.

Etter barneloven § 40 første ledd, kan en forelder som har foreldreansvaret for barnet alene flytte til utlandet uten samtykke fra den andre forelderen.  Retten til å flytte med barnet følger av at man har beslutningsmyndigheten som ligger under foreldreansvaret alene, jf. barneloven § 30.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, må begge foreldrene samtykke til at barnet skal flytte ut av landet, eller ta opphold utenfor landet utover kortere reiser, jf. barneloven § 41. Krav om samtykke gjelder også når barnets avtalte opphold i utlandet blir forlenget.

Ved lovendring i 2015 ble det presisert at kravet om samtykke ikke bare gjelder flytting, men også opphold utenfor landet utover kortere utenlandsreiser, jf. § 41. I annet punktum ble samtidig presisert at samtykke må innhentes på nytt der et avtalt opphold blir forlenget eller endret, f.eks. ved at barnet blir etterlatt etter en feriereise, Prop. 102 LS (2014-2015).

Ved flytting til utlandet har den av foreldrene som har samværsrett med barnet har rett til å bli varslet senest tre måneder før flyttingen, jf. barneloven § 42 a.

Dersom samværsforelderen er uenig i beslutningen om å flytte til utlandet, kan vedkommende reise sak for domstolene, jf. barneloven § 56. Flytting til utlandet vil være et moment i barnets beste-vurderingen hvis den som blir boende i Norge reiser sak for å få foreldreansvaret overført til seg.

Etter barneloven § 40 tredje ledd, skal barn som har fylt 12 år samtykke til en beslutning om å flytte eller ta opphold utenfor landet, dersom ikke minst en av foreldrene som har foreldreansvaret er med på reisen.  En forelder kan altså ikke sende barnet ut av landet alene eller med andre enn foreldrene, eller med en forelder som ikke har foreldreansvaret, uten barnet ikke selv samtykker til dette.

Lovgiver har ønsket å styrke barnets rett til medvirkning i slike tilfeller. Det er ingen formkrav til samtykket, og ved eventuell sak for domstolen etter barneloven § 56 eller § 60, vil barnets samtykke gjelde som et vilkår ved domstolens behandling og avgjørelse, se Prop. 102 LS (2014-2015).

Etter barneloven § 40 fjerde ledd følge det at en forelder ikke kan flytte til utlandet dersom partene (foreldrene) er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, flytting til utlandet eller hvor barnet skal bo fast (daglig omsorg) før saken er avgjort.

Barneloven § 40 lyder slik:

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet.

Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphald utanfor landet utover stuttare utanlandsferder, jf. § 41. Det same gjeld der eit avtalt opphald blir forlenga eller endra, til dømes der barnet blir etterlate.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje til ei avgjerd etter første og andre stykket dersom barnet flyttar eller tek opphald utan ein forelder med foreldreansvar.  

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet, eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Flytting med barn

Kontakt oss

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU