MENUMENU
MENUMENU

Barnets tilknytning til foreldrene

I barnefordelingssaker vil domstolene ofte vurdere barnets tilknytning til hver av foreldrene. Ofte vil små barn ha en sterkere tilknytning til en av foreldrene, men ikke alltid. Noen ganger er tilknytningen sterk til begge foreldrene.

Tilknytning er spesielt relevant for de minste barna.

Barnets tilknytning til foreldrene

I barnefordelingssaker legges det ofte stor vekt på hvem av foreldrene som har den sterkeste følelsesmessige kontakt med barnet og hvem som har hatt den faktiske omsorgen for barnet, jf. Innst.O.nr.30 (1980-1981) s. 14.

Likevel er målet å komme frem til hvor barnet vil ha det best i tiden fremover. Dette innebærer at barnets tilknytning ikke nødvendigvis er avgjørende.

Et eksempel fra rettspraksis hvor barnets tilknytning har vært relevant i avgjørelsen er Høyesteretts avgjørelse gjengitt i Rt. 1993 s.1165 hvor det ble fremhevet at en gutt hadde et sterkere tilknytningsforhold til faren enn til moren, samtidig som faren også hadde tatt stor del i omsorgsarbeidet for gutten. Resultatet ble her at gutten skulle bo fast hos sin far.

I mange saker har imidlertid barnet trygg og god tilknytning til begge foreldrene, og det er også vanlig at foreldrene tar tilnærmet like stor del i omsorgen for barnet helt fra fødselen av. Dette innebærer at andre momenter ofte vil kunne veie tyngre i avgjørelsen av barnets beste.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Barnets beste i barnefordelingssaker

Kontakt oss

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU