MENUMENU
MENUMENU

Sakkyndige i barnefordelingssaker

Barneloven § 61 omhandler saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker.

Saksbehandlingsreglene er ment å være fleksible for å legge til rette for at partene skal komme til enighet. Retten kan velge ulike virkemidler tilpasset den enkelte sak.

Når retten har mottatt stevning berammes det som hovedregel et saksforberedende rettsmøte.

Formålet med det saksforberedende rettsmøtet er å få oversikt over tvistepunktene i saken, ta stilling til hvordan saken best kan gripes an, og mekle mellom partene.

Sakkyndige som mekler i barnefordelingssaker

Sakkyndige har en sentral rolle i saksforberedelsen i barnefordelingssaker.

Etter barneloven § 61 nr. 1 kan retten oppnevne sakkyndig til å bistå partene og retten.

Domstolene oppnevner stort sett alltid sakkyndige i saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær. Den sakkyndige møter i det saksforberedende rettsmøtet sammen partene. Sakkyndige skal i første omgang å bidra til å mekle mellom partene når saken er egnet.

I NOU 1998:17 er sakkyndiges rolle som konfliktløser fremhevet:

«Den sakkyndige kan mekle mellom partene og gi dem bistand for om mulig å redusere konflikten mellom dem. Det er viktig at de sakkyndige forsøker å få foreldrenes fokus bort fra konflikten mellom dem og over på barnas interesser».

Det fremkommer av Ot.prp.nr.29 (2002-2003) at den sakkyndige oppgave blant annet er å gi partene råd om hvordan de best kan få avtalen til å fungere, og veilede og følge opp partene for om mulig å få til et bedre samarbeidsklima mellom dem.

Videre fremkommer det av forarbeidene at den sakkyndige også skal bidra til å kartlegge faktum gjennom samtaler med foreldrene og ellers foreta undersøkelser i saken.

Ofte berammes det flere saksforberedende rettsmøter og partene får anledning til å prøve ut ulike løsninger som evalueres i rettsmøtene. Den sakkyndige har ofte kontakt med partene i denne prosessen og observerer og vurderer samvær med barn og foreldre.

Saker som ikke er egnet for mekling

Det er ikke alle saker som er egnet til mekling. Barnefordelingssaker der det fremkommer påstander om vold, rus eller alvorlig psykiatri, er generelt vanskelige og representerer særlige utfordringer.

Det følger av forarbeidene, Prop. 85 L (2012-2013) kap. 14, merknad til § 61 første ledd nr. 1: «Enkelte saker er av en slik karakter at de ikke egner seg for mekling. Dette gjelder særlig i saker med vold- og overgrepsproblematikk, og i øvrige saker der barnet trenger beskyttelse. I tilfeller hvor beskyttelse av barnet er avgjørende, vil saken ofte ikke være egnet for mekling.

I slike saker er det behov for å få saken grundig belyst, og få denne avgjort ved hovedforhandling. For å øke bevisstheten om at ikke alle saker egner seg for mekling, foreslås det en endring i lovteksten som tydeliggjør at dommeren eller den dommeren bistås av skal mekle kun i de sakene som er egnet for det».

I veileder Q-15/2004 om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn, slås det fast at de fleste saker hvor vold og overgrep er sentrale tema, vil man være tjent med en ordinær rettsbehandling og utredningsbasert sakkyndigarbeid.

Videre er det sentralt at den sakkyndige får i mandat å utrede de aktuelle psykologfaglige spørsmålene saken reiser som følger av de alvorlige påstandene i saken.

Sakkyndigutredning i barnefordelingssaker

Dersom partene ikke kommer til enighet eller saken ikke er egnet for mekling, og saken må løses gjennom hovedforhandling og dom, vil retten ofte oppnevne sakkyndig til å utrede saken, jf. barneloven § 61. nr. 3.

En sakkyndig som tidligere har vært oppnevnt for å mekle mellom partene kan oppnevnes for å utrede saken etter nr. 3. Eventuell inhabilitet i denne sammenheng må vurderes etter tvisteloven § 25-3 tredje ledd, jf. domstolloven §§ 106 og 108. I vurderingen av habilitetsinnsigelsen bør retten legge stor vekt på om partene har tillit til vedkommende.

Retten utformer et mandat til den sakkyndige. Etter at den sakkyndige har utredet saken, vil sakkyndige utferdige en sakkyndigrapport som fremlegges for partene og retten.

Den sakkyndige vil også være til stede under hovedforhandlingen og følge bevisføringen.

Etter at det sakkyndige har overvært forhandlingene i retten, kan den sakkyndige utdype eller endre oppfatning. Den sakkyndige redegjør for sitt syn på saken etter at bevisførselen er avsluttet og partene har anledning til å stille spørsmål.

Den sakkyndiges vurdering vil være en viktig premissleverandør i rettens vurdering av hva som er til barnets beste. Retten er imidlertid ikke forpliktet til å følge den sakkyndiges råd, anbefalinger eller vurderinger. Tvert i mot skal retten gjøre seg opp sin egen mening og vurdering.

Erfaringene er imidlertid at domstolene ofte vil legge den sakkyndiges vurderinger til grunn for rettens vurdering, selv om det er eksempler på at retten ikke følger den sakkyndige.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Mekling og søksmål

Kontakt oss