MENUMENU
MENUMENU

Samværsnekt

Det rettslige utgangspunktet er at barnet har en rett til samvær med begge foreldrene, samtidig som den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har en rett til samvær med barnet.

Dersom det ikke er til barnets beste skal det ikke fastsettes samvær, jf. barneloven § 43 første ledd.

Samvær når det er risiko for vold og overgrep

Det følger av barneloven § 48 at avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til at barnet «ikkje må bli utsett for vald eller på anna måte bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare», jf. barneloven § 48 andre ledd.

Bestemmelsen i § 48 annet ledd kom inn ved lovendring 7. april 2006 nr. 6 for å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet mot alvoret i skadevirkningene barnet kan bli påført (Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) Hensikten er også å sikre at hensynet til barnet tillegges tilstrekkelig vekt i de situasjonene hvor det er vanskelig eller umulig å ta stilling til om overgrep har skjedd eller vil komme til å skje.

Bestemmelsen tar særlig sikte på vold og overgrep, men også annen omsorgssvikt omfattes ifølge forarbeidene. Ikke enhver påstand om overgrep kan tillegges vekt, men en reell risiko for barnet må tas hensyn til, og sannsynlighetsovervekt kreves ikke (Ot.prp. nr. 103 (2004-2005). Hvilken grad av sannsynlighet som må foreligge, vil avhenge av de konkrete omstendighetene i saken. Forhold som arten av overgrep det er fare for, alvorlighetsgrad og personlige forhold hos de involverte kan få betydning. Dersom det er en risiko for alvorlige overgrep, vil det kunne tilsi at det skal mindre til for at beviskravet anses oppfylt.

I barnefordelingssaker der det er påstander om vold og overgrep må domstolene ta dette på alvor.

Det er presisert i forarbeidene til barneloven (Prop. 85 L (2012-2013)) at terskelen for samværsnekt skal senkes. Det skal ikke fastsettes samvær som ikke er til barnets beste. Den vanligste årsaken til å nekte samvær er personlige forhold hos den som krever samvær.

Det fremgår av forarbeidene at regelen særlig tar sikte på situasjoner hvor barnet har vært eller kan bli utsatt for overgrep. Som overgrep regnes etter forarbeidene psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også det å være vitne til vold, som kan ha påført barnet skader og medført at barnet er redd for samværsforelderen.

I forarbeidene til lovendringene i barneloven (Prop. 85 L (2012-2013)) s. 43 uttales det følgende:

«I saker der domstolene etter en bevisvurdering legger til grunn at barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlige forhold som vold og overgrep og det er fare for gjentakelse eller retraumatisering av barnet, må gjeldende rett forstås slik at det ikke skal fastsettes samvær, heller ikke med tilsyn.

I saker der en eller begge foreldrene har mistanke om at barnet utsettes for vold, seksuelle overgrep eller andre alvorlige forhold, er det viktig at sakene belyses bredt før domstolen avgjør spørsmålet om samvær, slik at det faktiske avgjørelsesgrunnlaget er forsvarlig. Vurderingene må gjøres i tråd med kunnskap og forskning om barns utvikling og om forhold som utsetter barns helse og utvikling for skade eller fare. Departementet gjentar vurderinger og anbefalinger fra høringsnotatet om behovet for at domstolen i større grad sikrer at foreldretvister der det kan være risiko for at barnet blir «utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare», jf. barneloven § 48 andre ledd, blir belyst tilstrekkelig før det tas avgjørelse.

Belysning og utredning av foreldretvister etter barneloven der det er alvorlig problematikk må være grundig og i tråd med oppdatert kunnskap og forskning. Det er nødvendig med en føre-vartankegang i slike saker. Dette er nødvendig for å sikre forsvarlige avgjørelser i foreldretvister etter barneloven. Det vises til kapittel 5 om kunnskap og forskning».

Samvær når mor eller far har fiktiv identitet, sperret adresse

I de tilfellene bostedsforelderen har fiktiv identitet oppstår spørsmålet om den andre forelderen er avskåret fra å gjennomføre samvær med barnet.

Med fiktiv identitet menes at vedkommende gis anledning til å benytte fiktive personopplysninger. Navn, fødselsdato, personnummer og andre personopplysninger som registreres i folkeregisteret vil være forskjellig fra de reelle personopplysningene. Formålet med fiktiv identitet er at man ikke skal kunne spores opp ved hjelp opplysninger registrert i folkeregisteret.

I de tilfeller der en person står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan man få fiktiv identitet, jf. politiloven § 14 a. Det er kripos som avgjør om en person skal gis anledning til å benytte fiktiv identitet.

I forarbeidene til endringene i barneloven (Prop. 85 L (2012-2013)) s. 43 uttales følgende:

Departementet tydeliggjør med dette at det i tilfeller der en forelder har utsatt bostedsforelder og/eller barnet for slike trusler at det er iverksatt beskyttelsestiltak, ikke bør fastsettes samvær. De vurderinger som ble lagt til grunn da beskyttelsestiltaket ble fastsatt, må uten videre kunne legges til grunn også i en etterfølgende sak om samvær dersom beskyttelsestiltaket fortsatt gjelder. I slike tilfeller bør det, av hensyn til den/de trusselutsattes sikkerhet og barnets beste, heller ikke gis samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson.

Samvær når det er risiko for bortføring

I forarbeidene til endringene i barneloven (Prop. 85 L (2012-2013)) det at man finner det klart at barnets menneskerettslige vern mot beskyttelse i tilfeller hvor det foreligger risiko for bortføring bør gå foran barnets og forelders rett til samvær.

Barneloven § 48 andre ledd skal beskytte mot at barnets «fysiske eller psykiske helse blir utsatt for skade eller fare» og barneloven § 43 første ledd tredje punktum understreker at domstolen skal bestemme at det ikke skal være samvær dersom samvær ikke er til barnets beste. Vilkår for samvær vil ikke være tilstrekkelig til å eliminere risiko for bortføring, og departementet mener at en offentlig oppnevnt tilsynsperson verken skal eller kan være noen garantist for barnets sikkerhet.

Det ville være nødvendig med politibeskyttelse for å ivareta barnets sikkerhet under samvær i saker med bortføringsrisiko, noe som ville skape en uakseptabel ramme rundt samværet ut fra barnets perspektiv. Skjerming av barnet bør være løsningen i saker der det foreligger risiko for bortføring.

Dette vil også kunne virke preventivt overfor den forelder som ønsker samvær samtidig som vedkommende fremsetter trusler om bortføring. Det kan ikke være slik at det fastsettes samvær med tilsyn, til tross for bortføringsrisiko, fordi det ellers foreligger en risiko for at forelder tar saken «i egne hender». Dersom det foreligger risiko for bortføring, må følgelig andre tiltak settes inn fra myndighetenes side for å redusere denne risikoen, herunder bistand fra politiet.

Det er viktig at de aktører som har meldeplikt overholder denne.

Samvær når barnet ikke ønsker samvær – Samværsvegring

Samværsvegring er når et barn ikke vil ha samvær med samværsforelderen.

I tilfeller det barnet vegrer seg for samvær er det viktig at det undersøkes hva som er årsaken til samværsvegringen. Oppfatningen i teorien og i forarbeidene, er at barn ikke skal tvinges til samvær.

I forarbeidene til endringene i barneloven § (Prop. 85 L (2012-2013)) s. 6 uttaler departementet at domstolene bør senke terskelen for å pålegge samvær mot barnets vilje i barnefordelingssaker:

«Departementet forutsetter at domstolen i større grad skal avgjøre samværssaker ut fra forholdene her-og-nå, og at barnets subjektive opplevelser skal tillegges større vekt. Det forutsettes videre at det ikke skal fastsettes samvær mot barnets vilje, heller ikke med tilsyn, før barnets og familiens situasjon er tilstrekkelig belyst».

Videre uttales det på s. 45 følgende:

Departementet legger til grunn at bedre belysning av barnas syn og årsaker til vegring mot samvær, også hos de yngste barna, vil føre til en viss praksisendring i form av at terskelen for å nekte samvær senkes. Dersom barnet selv lider av psykiske lidelser eller har annen form for alvorlig sårbarhet, er det spesielt viktig at saken belyses tilstrekkelig for å kunne belyse barnets situasjon på en god nok måte før samvær under tilsyn eventuelt pålegges av domstolen. Idet departementets forslag innebærer større krav til å sørge for god belysning av foreldretvister etter barneloven, innebærer dette at eventuell manipulasjon av barnet lettere vil avdekkes.

Det er etter departementets syn viktig å avdekke hva barnets motvilje om samvær skyldes. Der motviljen eventuelt skyldes manipulasjon, bør barnet få tid til å bearbeide dette med profesjonell bistand. Departementet mener at barnets subjektive opplevelse bør være viktig for domstolens vurderinger av barnets beste.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Barnefordeling

Kontakt oss