MENUMENU
MENUMENU

Retten til opplysninger om barnet

Barneloven § 47 regulerer foreldrenes rett til å få opplysninger om barnet.

Omfanget av retten til opplysninger avhenger av om man har felles foreldreansvaret eller ikke.

Dersom man har felles foreldreansvar, har man samme rett til å få opplysninger om barnet fra offentlige instanser. Retten til opplysninger gjelder uavhengig av hvor barnet for fast.

Barneloven § 47 lyder slik:

«Foreldre som har foreldreansvar, har rett til opplysningar om barnet når dei bed om det. Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket tredje punktum kan påklagast til fylkesmannen. Foreldre med foreldreansvar har tilsvarande klagerett. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private. 

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her».

Retten til opplysninger når man ikke har foreldreansvar

Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger være noe mer begrenset.

Barneloven § 47 gir foreldre som ikke har del i foreldreansvaret rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, dersom ikke taushetsplikten overfor barnet eller den andre forelderen er til hinder for utlevering av opplysningene.

Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger være begrenset til de instansene som er opplistet i loven. For den som har del i foreldreansvaret, gjelder en større rett til informasjon. Vedkommende har i kraft av foreldreansvaret rett til opplysninger både fra den andre forelderen og fra myndigheter og private som har med barnet å gjøre.

Retten til opplysninger kan i noen tilfeller nektes utlevert dersom dette kan være til skade for barnet. Dersom det er grunn til å tro at opplysningene vil bli brukt til å sjikanere barnet eller den andre forelderen, kan det nektes utlevert opplysninger. Årsaken til at den andre forelderen også er beskyttet, er at dette indirekte vil gå utover barnet (Innst. O. nr. 30 (1980-81) s. 19).

Retten til opplysninger gjelder ikke rett til dokumentinnsyn eller krav på å få utlevert dokumenter.

Retten til opplysninger er ikke betinget av at vedkommende har samvær med barnet. En forelder uten del i foreldreansvaret og uten samværsrett, har rett til opplysningene som er opplistet med de begrensninger som følger av loven.  Det er tilstrekkelig at han eller hun er far eller mor til barnet.

Det er kun foreldrene som har krav på opplysninger. Andre enn foreldrene kan ikke kreve opplysninger i medhold av barneloven § 47, selv om for eksempel besteforeldre eller søsken har fått samværsrett etter barneloven § 45.

Retten til opplysninger er begrenset til opplysninger om barnet. Det kan ikke kreves opplysninger som primært gjelder den andre forelderen, med mindre disse har direkte relevans for barnets situasjon. Hvorvidt opplysningene om den andre forelderen kan utleveres, vil avhenge av om opplysningene er beskyttet under henvisning til reglene om taushetsplikt.

Retten til opplysninger inntrer først når vedkommende anmoder om opplysningene. Retten til opplysninger etter barneloven § 47 innebærer ikke en rett til å bli holdt løpende orientert om barnets forhold.

Deltakelse på foreldremøter mv.

Barneloven § 47 løser ikke spørsmålet om hvorvidt en forelder uten del i foreldreansvaret har rett til å delta på foreldremøter på skolen mv. Juridisk teori har imidlertid antatt at forelderen ikke har rett til å møte uten samtykke fra den som har foreldreansvaret, dersom ikke skolen, barnehagen mv. har egne regler for dette (Backer s. 424, Smith 1980 s. 227).

Avslag på opplysninger – klage til fylkesmannen

Avslag på krav om opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen eller politi kan påklages til fylkesmannen, jf. barneloven § 47 annet ledd:

«Avslag på krav om opplysningar etter første stykket tredje punktum kan påklagast til fylkesmannen. Foreldre med foreldreansvar har tilsvarande klagerett. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private».

I utgangspunktet er det den instansen som er anmodet om å gi opplysninger, som tar stilling til om opplysningene skal nektes gitt. Avslag kan altså påklages til fylkesmannen etter § 47 annet ledd.

Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder.

Tap av retten til opplysninger for felles barn 

Etter barneloven § 47 tredje ledd, kan fylkesmannen beslutte av den som ikke har del i foreldreansvaret skal miste retten til opplysninger etter barneloven § 47 i særlige tilfeller.

Retten til opplysninger kan fratas vedkommende på permanent basis. Vilkåret er at det er et særlig tilfelle, og med dette siktes til at retten til opplysninger blir misbrukt (Innst. O. nr. 30 (1980-81) s. 19). De kan også omfatte ekstreme konflikter i familien (Backer s. 422). Tapet av retten kan begrenses til bestemte typer opplysninger, kilder eller institusjoner, eller gjelde generelt.

Avgjørelse om tap av retten treffes av fylkesmannen og kan påklages til departementet.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Barnefordeling

Kontakt oss