Det biologiske prinsipp i barnevernretten

Det biologiske prinsipp regnes som ett av flere grunnleggende prinsipper i barnevernsretten som beskytter familien mot inngrep fra det offentlige. Prinsippet har derfor likhetstrekk med retten til beskyttelse av familieliv etter Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8.

Etter norsk rett er det foreldrene som har det primære ansvaret for sine barns oppvekst og utvikling. Det offentlige kan bare gripe inn i familien når de strenge inngrepsvilkårene er oppfylt.

Det biologiske prinsipp bygger på grunntanken om at det har stor egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre, selv om det er visse mangler ved omsorgen. Prinsippet bygger på et verdimessig standpunkt som setter skranker for myndighetenes rett til å gripe inn i familien ved å skille barn og foreldre. Omsorgssituasjonen bør avhjelpes i hjemmet.

Det biologiske prinsipp peker mot at omsorgssvikten i første omgang bør avhjelpes ved tiltak i hjemmet, slik at barnet kan opprettholde omsorgen hos foreldrene. Prinsippet her i så måte likhetstrekk med prinsippet om mildeste inngreps prinsipp.

Høyesterett har blant annet gitt utrykk for det biologiske prinsipp i dom gjengitt i Rt. 1991 s. 557:

«jeg minner om at barnevernloven bygger på at det gjennomgående vil være i barnets interesse at foreldrene har omsorgen for det og videre at foreldrene, selv om omsorgen må fratas dem, i alminnelighet har kontakt med barnet og foreldreansvaret for det».

Høyesterett uttalte seg direkte om det biologiske prinsipp i dom gjengitt i Rt. 2012 s. 1832:

«Foreldrenes rett til samvær med sine barn etter omsorgsovertakelse er et utslag av det biologiske prinsipp. Til grunn for prinsippet ligger at foreldrene har det primære ansvaret for barns omsorg, mens barnevernet har det subsidiere. Begrepet biologiske prinsipp er ikke nevnt i barnevernloven, men har kommet til utrykk i bestemmelser som beskytter tilknytningen mellom foreldre og deres barn, og som stiller opp skranker for inngripen fra barnevernets side.»

Nærmere om det biologiste prinsipp i barnevernssaker

Biologiske prinsipp kan sies å bygge på en tanke om at barnet er et produkt av mor og far. Barnet er normalt knyttet til foreldrene gjennom felles gener, og til mor igjennom svangerskap og fødsel. I de fleste tilfeller danner dette biologiske båndet grunnlag for en følelsesmessig tilknytning mellom foreldrene og barnet.

Prinsippet får betydning i vurderingen av valget av ulike tiltak. I de tilfellene det er nødvendig å sette inn tiltak i familien, skal barnevernet så langt det er mulig, begrense tiltakene til hjemmet. Barn skal bare skilles fra sine foreldre i de tilfellene dette er helt nødvendig og til barnets beste.

Begrepet biologiske prinsipp er ikke benyttet i barnevernloven. Prinsippet ligger likevel til grunn for loven og de ulike vilkårene for inngripen. Prinsippet kan sees gjennom de strenge vilkårene som foreligger før man kan skille foreldre og barn, ved at barnet har rett til samvær med foreldrene etter en omsorgovertakelse, og ved at barnet skal tilbakeføres til foreldrene når foreldrene igjen kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernloven viser på denne måtes at foreldrene har det primære ansvaret for barnets omsorg. Offentlig omsorg er subsidiert.

Barnevernloven § 4-20 a om muligheten for besøkskontakt mellom foreldre og barn etter tvangsadopsjon kan også ses på som utslag av det biologiske prinsipp. Selv når adopsjon er gjennomført, skal det være en viss mulighet for kontakt mellom foreldre og barn.

Det biologiske prinsipp stenger altså ikke for at barneverntjenesten griper inn i familien med tiltak som medfører at biologiske foreldre og barn skilles, men vilkårene er strenge.

Raundalen-utvalget – utredning av det biologiske prinsipp

I 2011 ble det nedsatt et utvalg for å utrede det biologiske prinsipp i barnevernsretten.

Utvalgets utredning er publisert i NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet.

Utvalget ble blant annet bedt om å belyse de vanskelige problemstillingene som oppstår i barnevernets arbeid når det biologiske prinsipp kommer til anvendelse.

Utvalget la til grunn at det biologiske prinsippet er et juridisk prinsipp som er et av flere prinsipper som barnevernloven er forankret i. Utvalget uttalte følgende i sammendraget s. 15.

«Det biologiske prinsippet i barnevernsammenheng knytter seg til to forhold: Dels den samfunnsordningen at barn i utgangspunktet skal vokse opp hos sine foreldre og at det offentliges ansvar dermed er subsidiært, og dels at kontakten mellom barnet og foreldrene skal opprettholdes også om barnet ikke kan bo sammen med foreldrene. Det forhold at kontakten mellom foreldrene og barnet skal opprettholdes etter omsorgsovertakelse, begrunnes med at det foreligger sterke bånd mellom foreldre og barn som har en egenverdi for barnet.

Utvalget støtter seg til at barn, generelt sett, har best av å vokse opp i sin familie. Utvalget støtter med dette at familien er normalordningen i samfunnet og at loven bør utformes i tråd med det. Utvalget er i mandatet bedt om å si hvor mye vekt det biologiske prinsipp bør ha. I tråd med samfunnsutviklingen for øvrig er det fortsatt vektige momenter som tilsier at barn bør vokse opp i sin familie, men dette kan fravikes i tilfeller der det er til barnets beste. Utvalget støtter føringen om at prinsippet om barnets beste er overordnet. Å besvare hvilken vekt det biologiske prinsipp skal ha i barneverntjenestens vurderinger i fremtiden vil avhenge av flere faktorer slik som samfunnsutviklingen og lovutviklingen særlig i barneloven».

Preben Kløvfjell
Partner/advokat
Epost:
pk@klovfjell.no
Mobil:
+47 900 85 188

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
rv@klovfjell.no
Mobil:
+47 977 28 762

Sara Sibbern Sørensen
Advokat
Epost:
sss@klovfjell.no
Mobil:
+47 918 68 082

Erlend Liaklev Andersen
Partner/advokat
Epost:
ela@klovfjell.no
Mobil:
+47 992 80 908

Trygve Tveter
Partner/advokat
Epost:
tveter@klovfjell.no
Mobil:
+47 224 27 206

Øystein Hagen
Partner/advokat
Epost:
oh@klovfjell.no
Mobil:
+47 919 11 319

Kristin Bugge Midthjell
Partner/advokat
Epost:
kbm@klovfjell.no
Mobil:
+47 917 79 611

Helan Hafzullah
Partner/advokat
Epost:
hh@klovfjell.no
Mobil:
+47 477 04 125

Micaela Hetland
Assosiert partner/advokat
Epost:
mh@klovfjell.no
Mobil:
+47 989 07 046

Elisabeth Leonhardsen
Advokat
Epost:
eml@klovfjell.no
Mobil:
+47 22 17 74 00

Steinar Fretheim
Advokatfullmektig
Epost:
sf@klovfjell.no
Mobil:
+47 475 05 114

Servet Yildiz Stêrk
Advokatfullmektig
Epost:
sy@klovfjell.no
Mobil:
+47 902 86 098

Karin Handeland Selmer
Advokatfullmektig
Epost:
ks@klovfjell.no
Mobil:
+47 904 04 661

Samirs Askerovs
Advokatfullmektig
Epost:
sa@klovfjell.no
Mobil:
+47 477 83 433

Vilde Maakestad
Advokatfullmektig
Epost:
vme@klovfjell.no
Mobil:
+47 468 04 900

Åse Kaja Tveter Karlsen
Advokatfullmektig
Epost:
atk@klovfjell.no
Mobil:
+47 911 05 859

Om barnevernsrett

Kontakt Oss







Advokat oslo