MENUMENU
MENUMENU

Foreldrene skal ivareta omsorgen for barn

I vårt samfunn er det foreldrene som skal ivareta omsorgen for barna.

Det er strenge vilkår før det offentlige kan gripe inn med tiltak.

Dersom foreldrene svikter i sin omsorgsutøvelse, har det offentlige ansvaret for yte hjelp eller gripe inn med tiltak. Reglene om når barnevernet kan gripe inn med tiltak er regulert i lov om barneverntjenester (lov av 17. juli 1992 nr. 100).

Den nedre grensen for kvaliteten av omsorgen foreldrene plikter å gi barna er naturlig nok ikke presist angitt i loven, men vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfellet.

Barneverntjenesten sin hovedoppgave

Barneverntjenesten har mange ulike tiltak de kan sette inn dersom familien trenger hjelp.

Barneverntjenesten har adgang til å gripe inn med hjelpetiltak, der målet med å avhjelpe en forbigående vanskelig situasjon eller skape varige endringer for barn og barnefamilier. Hjelpetiltak kan være frivillig eller pålagt (tvungen).

Tiltakene kan settes inn i hjemmet eller utenfor hjemmet. Dersom hjelpetiltak ikke fungerer eller anses som tilstrekkelig, og det ikke vurderes som forsvarlig at barnet blir boende i hjemmet, kan barneverntjenesten gripe inn med tvangstiltak, slik som omsorgsovertakelse. Barn kan da plasseres i barnehjem, ungdomshjem eller i fosterhjem. Plasseringen kan være midlertidig eller endelig.

Barneverntjenesten er en forebyggende virksomhet som skal hjelpe barn og unge som allerede er rammet av omsorgssvikt. Barneverntjenestens virksomhet er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). Barnevernloven gjelder etter barnevernloven § 1-2 alle barn som oppholder seg i riket. Man anses etter barnevernloven § 1-3 som barn fra man er født og frem til man fyller 18 år. Barn som blir tatt med ut av landet for en lengre periode omfattes ikke av loven.

I barnevernloven gis barnevernet et spesielt ansvar for så tidlig som mulig å avdekke omsorgssvikt, atferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer. Deres oppgave blir å sette inn tiltak slik at varige problemer kan unngås. Skjønnstemaet i barnevernssaker består ofte i å velge mellom antakelser om fremtiden under alternative omsorgssituasjoner. Frivillige hjelpetiltak er statistisk den aller vanligste inngripen fra barnevernets side i Norge. Ut fra barnevernlovens system skal det i det minste ha vært forsøkt frivillige tiltak, eller slike må ha blitt vurdert nytteløse, før tiltak med tvang settes inn.

Formålet med barnevernloven fremgår av barnevernloven § 1-1. Bestemmelsen lyder slik:

«§ 1-1. Lovens formål.

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,

å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår».

Barneverntjenesten har ulike tiltak de kan sette inn

Barneverntjenesten skal ivareta barnas omsorgssituasjon når foreldrene svikter, og hjelpe barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker. En viktig oppgave for barneverntjenesten er å styrke foreldreferdighetene og relasjonen mellom barn og foreldre, og sette inn relevante tiltak.

Barnevernet har mange ulike tiltak å benytte seg av når foreldrene ikke greier å skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon for barna sine. Barnevernets tiltakssystem spenner over en skala fra frivillige hjelpetiltak i den ene enden, til tvungne tiltak i den andre. I valget av de ulike tiltakene skal det legges avgjørende vekt på hvilke tiltak som er til barnets beste, jf. Barnevernloven § 4-1.

Dersom omsorgen ikke er tilfredsstillende for barnet, går ansvaret over til det offentlige som plikter å sette i verk tiltak ved avdekket omsorgssvikt. Omsorgssvikt omfatter svikt i både fysisk og psykisk omsorg. Den fysiske omsorgen går ut på det daglige stell, som blant annet behovet for mat, medisiner, klær, hygiene og bolig. Psykisk omsorg handler om å dekke barnets behov for kjærlighet, varme og omsorg, respons og anerkjennelse, respekt, trygghet osv.

Barneverntjenesten skal etter kap. 3 også drive generell forebyggende virksomhet, hvilket innebærer at barneverntjenesten skal gjøre seg kjent med barns levevilkår i kommunen og eventuelt fremme forslag til tiltak som kan forebygge problemene. Barneverntjenesten skal søke å sikre oppvekstvilkår ved å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap i nærmiljøet, samt forebygge misbruk av alkohol og andre rusmidler. I samarbeid med andre offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner skal barneverntjenesten også arbeide for at det iverksettes velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge.

Barneverntjenesten er avhengig av tillitt i befolkingen

Barneverntjenestens virksomhet har stor allmenn interesse.

Saker der foreldre fratas omsorgen for barna med tvang er svært inngripende. Mange saker gis stor oppmerksomhet i media og gjør sterkt inntrykk. Mange har derfor synspunkter på barnevernet og de vurderingene som gjøres.

Norsk barnevern har også fått internasjonal oppmerksomhet. Norge er en del av den økende globaliseringen. I dag har barn ofte tilknytning til flere land. Familien kan for eksempel være bosatt i Norge i forbindelse med at foreldrene jobber her i kortere eller lengre perioder, eller i forbindelse med generell innvandring til Norge. I den senere tid har også norske barneverntjenesten fått internasjonal negativ oppmerksomhet gjennom oppslag i media.

Har norsk barnevern er helt avhengig av tillitt og legitimitet.

Når foreldrene ikke klarer å gi å gi barnet den omsorgen og tryggheten det har behov for, kan foreldrene i kortere eller lengre perioder ha behov for hjelp. For at barneverntjenesten kan komme inn med hjelp så tidlig så mulig, er barneverntjenesten avhengig av tillitt i befolkningen for at de blir kontaktet når noen er bekymret for et barn.

Man er avhengig av tillitt for at personer og myndighet faktisk melder bekymring til barneverntjenesten. Videre er man avhengig av tillitt for at foreldre faktisk tar kontakt og ber om hjelp i de tilfellene de trenger hjelp. Utfordringen i så måte er at barneverntjenesten ikke bare er en tjeneste som navnet indikerer, men at tjenesten også har stor makt til å gripe inn med tvangstiltak.

Som følge av globalisering og innvandring er det også et bredere spekter av kulturell, språklig, religiøs og etnisk bakgrunn i befolkningen. I møtet med barn og foreldre må ansatte i barneverntjenesten være oppmerksomme på betydningen av egen og andres kulturbakgrunn. Dette er avgjørende for å kunne tilby likeverdige tjenester, og for å kunne skape et godt grunnlag for samarbeid som er til barnets beste.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Om barnevernsrett

Kontakt oss

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU