MENUMENU
MENUMENU

Hjelpetiltak i barnevernssaker

Hjelpetiltak er tiltak barneverntjenesten kan sette inn i samarbeid med familien (frivillig) eller ved pålegg (tvunget). Formålet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller familien.

Reglene om hjelpetiltak fremgår av barnevernloven § 4-4.

Hovedregelen er at hjelpetiltak skal basere seg på samarbeid og frivillighet.

Er man i tvil om man skal samtykke, kan det være lurt å rådføre seg med en advokat. Våre advokater har lang erfaring og vil kunne gi gode informerte råd til deg og din familie.

Vår erfaring er at det både på kort og lang sikt kan lønne seg å søke advokatbistand allerede tidlig i fasen i en barnevernssak. Når advokat kommer tidlig inn i fasen kan man bidra med råd og veiledning som kan få avgjørende betydning for utfallet av en barnevernssak.

Tilbud om hjelpetiltak blir som regel fremsatt i møte med barneverntjenesten. Dersom foreldrene samtykker, blir tiltaket iverksatt og en tiltaksplan utarbeidet, hvor blant annet målene for tiltaksperioden skal fremgå.

Etter barnevernloven § 4-4 tredje ledd kan hjelpetiltak nå også pålegges av fylkesnemnda.

Hjelpetiltak skal vurderes før omsorgsovertakelse

Hjelpetiltak må som klare hovedregel forsøkes før tvangsvedtak

Et vedtak om omsorgsovertakelse eller andre tvangsvedtak kan kun treffes når det er nødvendig ut fra barnets situasjon. Dette innebærer konkret at omsorgsovertakelse ikke kan vedtas dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-12 annet ledd.

Det er et absolutt krav at hjelpetiltak er forsøkt eller vurdert som nytteløst før et tvangsvedtak i det hele tatt kan bli aktuelt. Det skal mye til for at barneverntjenesten skal kunne legge sistnevnte til grunn som sikkert.

Nødvendighetskravet er et utslag av det som i barnevernsretten er kalt for det mildeste inngreps prinsipp. Prinsippet innebærer at mildere og mindre inngripende tiltak skal forsøkes før mer inngripende tiltak eventuelt kan benyttes.

Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter barnevernloven primært skal gis i hjemmet. Frivillige hjelpetiltak i hjemmet skal alltid vurderes før mer omfattende tiltak igangsettes. Dette følger av det mildeste inngreps prinsipp.

Barnevernloven gir adgang til å iverksette tiltak i opptrappende trinn, hjelpetiltak med samtykke, hjelpetiltak uten samtykke, frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon, tvungen omsorgsovertakelse, og tvangsadopsjon.

Barneverntjenesten har ikke adgang til å iverksette strengere tiltak enn det som er nødvendig.

Hensikten med mildeste inngreps prinsipp er å sørge for at barneverntjenesten opptrer forholdsmessig i ulike situasjoner, samt å verne familier mot uberettigede inngrep.

Frivillig hjelpetiltak som hovedregel

Hovedregelen er at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 i hovedsak er frivillige og krever samtykke fra barnets foreldre, med unntak av tiltak etter § 4-4 tredje til sjette ledd. Hjelpetiltak dekker et vidt spenn av ulik inngripende art.

Barneverntjenesten sin hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid, jf. barnevernloven § 1-1. Å kunne sette inn gode hjelpetiltak er et viktig element i barneverntjenestens arbeid for å oppnå målet.

Barnevernloven § 4-4 omhandler hjelpetiltak til barn og barnefamilier. Etter bestemmelsens første ledd skal barneverntjenesten bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan iverksettes når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har «særlig behov» for hjelp, jf. annet ledd.

Vurderingen av når, og i hvilke tilfeller, hjelpetiltak skal benyttes må bero på skjønn. Barnets behov må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Kravet om at barnet må ha et særlig behov for hjelp innebærer at hjelpebehovet er større enn det som er vanlig for de fleste andre barn.

Formålet med å sette i verk hjelpetiltak i en familie, er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hovedregelen er at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 skal være frivillige.

Barneverntjenesten rår over et vidt spekter av hjelpetiltak.

En hovedgruppe er såkalte kompenserende tiltak. Målsetningen med denne typen tiltak er å kompensere eller bøte på mangler ved den omsorgen barnet mottar. For eksempel kan det være tilfellet der en familie har dårlig økonomi, eller hvor foreldrene av ulike årsaker har behov for avlastning, for eksempel der barnet eller forelderen har særskilte egne behov.

Det kan også tenkes tilfeller i løpet av et langt liv der en familie befinner seg i en krevende situasjon, og man er i behov av bistand. Typiske hjelpetiltak i denne kategorien er hjelp til å finne, samt dekke barnehageplass, besøkshjem, støttekontakt eller dekning av fritidsaktiviteter for barnet.

Hjelpetiltak der målsetningen er å bedre foreldrefunksjonen er ofte kalt omsorgsendrende tiltak. Målet med omsorgsendrende tiltak er at foreldre skal bli flinkere til å yte tilstrekkelig god omsorg overfor sine barn. Som eksempel kan det nevnes råd og veiledning fra barneverntjenesten eller fra familieterapeut i hjemmet. Veiledningen kan gå på alt fra hvordan holde orden i hjemmet og skape rutiner, til grensesetting og forstå barnets behov bedre. Videre tilbys ofte ulike typer foreldrekurs slik som COS, ICDP og sinnemestring.

Kontrolltiltak er tiltak som har til formål å kontrollere hjemmesituasjonen. Det kan være ulike årsaker til å barneverntjenesten vurderer kontroll påkrevet av hensyn til barnet. Eksempler på tiltak i denne kategorien er avleggelse av urinprøver og uanmeldte hjemmebesøk. Fylkesnemnda har kompetanse til å pålegge tilsyn og meldeplikt der det er nødvendig for å sikre barnet forsvarlig omsorg.

Pålegg om hjelpetiltak

Hjelpetiltak kan besluttes uten samtykke fra foreldrene og ved pålegg.

Pålagt hjelpetiltak vil først være aktuelt når tilbud om hjelpetiltak er avslått fra foreldrene, og der barneverntjenesten mener at hjelpetiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende omsorg.

Pålagt hjelpetiltak er ikke nytt, men ble utvidet ved lovendring som trådte i kraft 1. april 2016.

Ved lovendringen ble det vedtatt utvidelse av bestemmelsen om hjelpetiltak som gav barneverntjenesten utvidet adgang til å pålegge foreldre flere hjelpetiltak.

Bestemmelsen om pålagt hjelpetiltak er angitt i barnevernloven § 4-4 tredje til femte ledd:

«Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning.

For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak».

Bestemmelsen om at hjelpetiltak kan iverksettes ved pålegg innebærer et unntak fra prinsippet om frivillighet, som bestemmelsen forøvrig bygger på. Vilkårene for å iverksette hjelpetiltak ved pålegg er derfor noe strengere enn vilkårene for iverksetting av frivillige hjelpetiltak.

Av forarbeidene fremgår det at formålet er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Om begrunnelsen for lovendringen fremkommer det av forarbeidene at barneverntjenesten har få virkemidler dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, og situasjonen ikke er så alvorlig at det er behov for omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelse er et betydelig mer inngripende tiltak enn å pålegge hjelpetiltak i hjemmet.

Departementet la til grunn at et så inngripende tiltak i en rekke tilfeller kunne ha vært unngått dersom barneverntjenesten hadde hatt flere virkemidler for å ivareta barnets behov for rett hjelp til rett tid.

Departementet viste til at samarbeid og frivillighet fra foreldrenes side i de aller fleste tilfeller vil være en forutsetning for at et hjelpetiltak skal ha en effekt. I en del tilfeller kan imidlertid pålegg om hjelpetiltak være det som skal til for å få foreldrene til å se alvoret i situasjonen og få dem til å samarbeide.

Departementet foreslo på denne bakgrunn at det skal kunne pålegges tre nye hovedkategorier av tiltak for en tidsbegrenset periode, under forutsetning av at frivillige tiltak er forsøkt eller vurdert. De tre kategoriene som ble foreslått er kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak og kontrolltiltak.

Departementet uttalte i forarbeidene at adgangen utvidelsen av mulighetene til å pålegge hjelpetiltak vil gi barneverntjenesten et nytt virkemiddel til å gi barn den hjelpen de trenger i hjemmet. Gjennom at barneverntjenesten nå får mulighet til å komme tidligere inn med hjelp, også i de tilfellene foreldrene ikke ønsker hjelp, kan dette bidra til å forebygge bruken av mer inngripende tiltak, som omsorgsovertakelse, Prop. 72 L (2014-2015).

Saksbehandlingen med pålagt hjelpetiltak

Det er fylkesnemnda som kan pålegge familien hjelpetiltak.

Saker om pålegg av hjelpetiltak skal i utgangspunktet behandles forenklet i fylkesnemnda. Det følger av barnevernloven § 7-14 annet ledd bokstav b at fylkesnemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak uten at det avholdes forhandlingsmøte.

Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for domstolene for rettslig overprøving.

Ved en rettslig overprøving av vedtaket vil det som hovedregel være et ordinært rettsmøte, der partene møter og avgir forklaring, sammen med øvrig bevisførsel.

Eksempler på ulike hjelpetiltak

Hjelpetiltak er en samlebetegnelse på ett eller flere tiltak som har som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Det finnes en rekke ulike hjelpetiltak. Tiltakene kan ha som mål å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.

Hjelpetiltak kan være knyttet direkte til den enkelte barn eller direkte knyttet til foreldrene, eller i en kombinasjon, slik at tiltaket rettes både mot den enkelte barn og foreldrene.

Hjelpetiltak kan settes inn for en kortere eller lengre tid, avhengig av hvilket tiltak som er mest relevant for den enkelte familie. Noen ganger kan hjelpetiltaket strekke seg over mange år. Slike tiltak kan for eksempel være støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem e.l.

Nedenfor fremgår noen eksempler på ulike tiltak:

Barneverntjenesten kan sette inn tiltak i form av råd og veiledning. Dette er et tiltak barneverntjenesten ofte benytter seg av. Råd og veiledning kan foretas av barneverntjenesten selv eller av andre faginstanser eller ved at barneverntjenesten engasjerer private aktører som har avtale med kommunen. Råd og veiledning har ofte til formål å styrke foreldrenes ressurser som omsorgspersoner. Omfanget av tiltaket vil variere avhengig av formålet. Tiltaket om råd og veiledning blir ofte evaluert underveis i tiltaksperioden og det blir ofte skrevet evalueringsrapporter som kan ha stor betydning for den videre vurderingen.

Besøkshjem og støttekontakt er ofte et tiltak som benyttes når familien har lite nettverk som man kan benytte som resurser. Besøkshjem er en familie som lønnes av barneverntjenesten for å ta imot ett eller flere barn i helger og eventuelt ferier. Målet med tiltaket kan variere fra sak til sak, men det handler oftest om at barnet skal få et positivt innslag i hverdagen. Tiltaket gir også foreldre en mulighet for avlastning. Støttekontakten sin rolle er å bidra til at barnet får en fritid med mening. Støttekontakt er lønnet av barneverntjenesten og skal gi barnet assistanse, støtte og oppfølging på fritiden. Omfanget av hjelpen varierer, men er ofte noen timer per uke.

Barneverntjenesten kan plassere barn utenfor hjemmet ved at foreldrene samtykker i frivillig plassering, eller ved tvang. Når plasseringen skjer ved tvang, kan det være akuttplassering, omsorgovertakelse eller plassering av barn med adferdsvansker. Ved frivillig plassering samtykker foreldrene i en plassering av barnet utenfor hjemmet. Foreldrene kan som utgangspunkt når som helst trekke sitt samtykke. Frivillig plassering kan for eksempel være plassering i fosterhjem (både slekt eller kommunalt/statlig fosterhjem), plassering i barnevernsinstitusjon, plassering i familiesenter, der både foreldre og barn plasseres med samtykke.

Barneverntjenesten kan sett inn tilsyn i hjemmet ved at en person kommer på anmeldte og/eller uanmeldte hjemmebesøk som et tiltak. Formålet med tiltaket er å ha kontakt med hjemmet og kontrollere utviklingen. Tilsynet kan ha både en kontrollfunksjon og en veiledningsfunksjon. Tilsyn foretas ofte av barneverntjenesten og/eller barnevernsvakta.

Tilsyn kan være et frivillig tiltak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd.  Samtykke kan når som helst trekkes og grunnlaget for tilsynet faller da bort.

Tilsyn som tiltak kan også pålegges foreldrene når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Videre kan det pålegges foreldrene meldeplikt og urinprøver. Beslutning om pålagt tilsyn besluttes av fylkesnemnda.  Fylkesnemnda sitt vedtak kan bringes inn for domstolene for rettslig overprøving.

ICDP er et veiledningsprogram som tilbys til foreldre i grupper og ledes av en veileder. Målet med ICDP er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle, og å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre

Barneverntjenesten kan beslutte formidling og økonomisk dekning av barnehageutgifter og SFO /AKS.

Tiltaket vil ofte kunne benyttes til familier som har en vanskelig økonomi, men der man vurderer at familien har behov for hjelp til å bedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende og å innarbeide struktur i hverdagen.

Det kan også pålegges at barnet skal gå i barnehage etter barnevernloven § 4-4 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan fylkesnemnda, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene.

Hjelpetiltak kan ikke settes inn ved pålegg dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet med frivillige hjelpetiltak. Det følger både av nødvendighetskravet og av det mildeste inngreps prinsipp.

Parent Management Training Oregon (PMTO) er et individuelt behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. PMTO tar utgangspunkt i at de sosiale omgivelsene i stor grad påvirker barnets tilpasning. Målet er å forandre barnets atferd gjennom nye familierutiner og handlinger. Foreldrene får tilbud om opplæring slik at de blir i stand til å snu barnets negative utvikling. Foreldrene lærer at det er viktig å gi barnet ros og oppmuntring, samtidig som de får hjelp til å stille tydelige og realistiske krav og grenser for barnet. PMTO brukes også i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner.

Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier som har ungdom med alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i familie og hjem tar MST sikte på å bedre ungdommens oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Terapeuten møter familien hjemme og foreldrene kan komme i kontakt med teamet 24 timer i døgnet. Behandlingen skreddersys til den enkelte familie. Ungdom som er aktuelle for MST er gutter og jenter mellom 12 og 18 år. De har venner som har uheldig innflytelse på dem, de har problemer på skolen, de skulker, de ruser seg og er ofte aggressive. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.

Funksjonell familieterapi (FFT) er et behandlingstilbud for ungdom med atferdsproblemer og deres familier. Målgruppen er ungdom mellom 11 og 18 år som viser antisosial atferd som vold og kriminalitet eller er i risiko for å utvikle dette. I FFT settes ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre. Terapeuten møter hele familien på kontoret eller hjemme hos familien.

Marte Meo- metoden er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Metoden kan brukes ved veiledning av samspill fra spedbarnsalder.

Oppfølgning av hjelpetiltakene

Barneverntjenesten kan sette inn en rekke ulike hjelpetiltak. Ved gjennomføringen av de ulike tiltakene skal barneverntjenesten utarbeide en tiltaksplan samtidig med at tiltaket besluttes, jf. barnevernloven § 4-5.

Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.

Ovenfor finner du noen av de vanligste tiltakene barneverntjenesten benytter seg av.

Barnevernloven § 4-4 - Hjelpetiltak for barn og barnefamilier

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.

Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning.

For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.

Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

Robert Voldhuset
Advokat
Email:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Email:
Mobil:
+47 91 86 80 82

Kontakt oss

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU