MENUMENU
MENUMENU

Skjevdeling som unntak fra hovedregelen om likedeling

Ved ekteskapets opphør er hovedregelen ektefellenes samlede formue skal likedeles, jf. lovens § 58 første ledd. Skjevdeling er et av unntakene fra denne hovedregelen. Skjevdelingsregelen er nedfelt i ekteskapsloven § 59 og innebærer at visse verdier kan holdes utenfor delingen ved separasjon eller skilsmisse.

Det er i hovedsak tre forhold som gir grunnlag for skjevdeling. For det første kan en ektefelle holde utenfor delingen verdien av en formue som klart kan føres tilbake til midler som vedkommende ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. For det andre kan verdier av en formue som klart kan føres tilbake til arv holdes utenfor delingen. For det tredje kan også verdier av en formue som klart kan føres tilbake til en gave som er gitt av andre enn den andre ektefellen også holdes utenfor delingen.

Begrunnelsen for regelen om skjevdeling er at det ikke vil være rimelig om ektefellene må dele verdier de hadde før ekteskapet ble inngått da dette ikke er et resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet. Det samme gjelder verdier den ene ektefellen har fått i arv eller gave.

Dersom en slik skjevdeling vil føre til et «åpenbart urimelig» resultat for den ene ektefellen kan retten til skjevdeling falle helt eller delvis bort. Dette er imidlertid et unntak fra hovedregelen og ordlyden tilsier at det skal mye til for at noe vil anses som åpenbart urimelig. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. I høyesterettsdommen Rt.1999 s.177 ble en varighet på 10 år ikke tillagt betydning i noen retning. Av rettspraksis følger det dessuten at ektefellenes økonomiske situasjon og framtidsutsikter vil være relevant i en slik vurdering.

I visse tilfeller kan en ektefelle dessuten gis rett til å holde utenfor delingen verdier som er felleseie til tross for at dette ikke er verdier som stammer fra før ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen. Forutsetningen for dette er at det foreligger «sterke grunner». Dette følger av bestemmelsens tredje ledd. I forarbeidene nevnes som et eksempel, som kunne tenkes å føre frem, at den ene ektefellen har felleseiemidler, som er opparbeidet under ekteskapet, bundet opp i næringsvirksomhet, og at ektefellen ikke har råd til å fortsette driften dersom verdiene må med til deling.

Retten til skjevdeling følger av loven. Ektefellene kan imidlertid avtale seg bort fra dette under et skifte da ektefellene har avtalefrihet og dermed ikke er bundet av lovens ordning, jf. ekteskapsloven § 65. Dette forutsetter at det er enighet om dette på tidspunktet for oppgjøret. Ektefellene kan også under ekteskapet avtale seg bort fra skjevdelingsregelen. For at denne avtalen skal være gyldig må den gjøres i ektepakts form, jf. ekteskapsloven § 44. Ved et senere skifte ved separasjon eller skilsmisse vil da denne avtalen stå seg til tross for om en av ektefellene på dette tidspunktet skulle være uenig.

Skjevdeling som verdiregel

Skjevdelingsregelen er en verdiregel. Dette innebærer at regelen kun gir rett til å holde verdier utenfor delingen, ikke nødvendigvis selve eiendelen. Eier man for eksempel en leilighet ved ekteskapets inngåelse er det verdien av denne leiligheten man kan kreve holdt utenfor delingen, ikke selve leiligheten. Hvordan eiendelene skal fordeles reguleres av reglene om naturalutlegg.

Man må være eier av verdiene for å kunne kreve dem holdt utenfor delingen. Dersom ektefelle A hadde en bil før ekteskapets inngåelse, men senere gitt dette i gave til ektefelle B, kan ikke ektefelle A kreve verdien av bilen skjevdelt. Den retten ga han fra seg da han ga bilen i gave til B.

Skjevdelingskravet er et nettokrav. Det innebærer at eventuell gjeld må trekkes fra verdien man skal holde utenfor. Dersom man eide en leilighet før ekteskapet til en verdi av 1 000 000 kr, men denne var belånt med 800 000 kr, er verdien man kan skjevdele 200 000 kr. Dette er fordi det var 200 000 kr som var den reelle verdien man tok med seg inn i ekteskapet. Her kan det imidlertid oppstå mange vanskelige spørsmål. Hva hvis eiendommen for eksempel stiger eller synker i verdi. Utgangspunktet er at en verdistigning, som skyldes generell prisstigning markedet, normalt skal kunne skjevdeles. Men dette må da skje forholdsmessig. Slik at derom leiligheten i eksemplet ovenfor steg fra 1 000 000 kr til 2 000 000 kr fra ekteskapets inngåelse til ekteskapets opphør, kan vedkommende ektefelle skjevdele 400 000 kr ettersom leilighetens verdi har fordoblet seg.

Verdier som kan tilbakeføres til før ekteskapet, arv eller gave

For alle de tre postene som kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, er det et krav om at verdiene klart kan føres tilbake til verdier før ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dette innebærer at det fortsatt må kunne konstateres en forbindelse mellom verdiene man ønsker å skjevdele og den opprinnelige skjevdelingsposten. Dette er ikke alltid like lett.

Dersom verdien man kan skjevdele er i behold vil det ikke være noe problem. Har man arvet et flygel og man fortsatt har dette, kan man altså skjevdele verdien av flygelet. Verdien kan jo klart føres tilbake til arv.

Ofte er imidlertid situasjonen den at verdien ikke lenger er i behold i eksakt samme form som da man arvet flygelet. Kanskje arvet man flygelet, men solgte det etter noen år og kjøpte seg en ny bil for pengene. Dersom man kan vise til at pengene man solgte flygelet for ble brukt på bil kan verdien fortsatt klart føres tilbake til arv. Dette kalles ombytningsprinsippet. Det er uten betydning hvor mange ganger man bytter om gjenstanden, forutsatt at man kan vise til at det var de samme pengene som ble brukt i hver ombytning. Jo flere ombytninger det har vært, jo vanskeligere vil det selvfølgelig være å bevise at verdien klart kan føres tilbake til arv.

Verdier man i utgangspunktet kan skjevdele, men som er oppbrukt, ved f.eks. kjøp av matvarer ol. vil ikke kunne kreves skjevdelt. Da har man ikke lenger verdier i behold som klart kan føres tilbake til en skjevdelingspost.

Dersom skjevdelingsposten er brukt på nedbetaling av gjeld vil det være avgjørende om lånebeløpet som er betalt ned på er investert eller forbrukt, jf. høyesterettsdommen Rt. 2008 s. 769. Her uttalte Høyesterett: «Selv om ekteskapsloven § 59 første ledd nok først og fremst er formulert med tanke på bruk av skjevdelingsmidler til anskaffelse av formuesgoder, taler etter min mening både bestemmelsens ordlyd og formål for at den også må gjelde ved nedbetaling av gjeld, så lenge det angår gjeld knyttet til et formuesgode som helt eller delvis hører til ektefellens rådighetsdel. Ved slik nedbetaling øker ektefellen nettoverdien av eiendelen. Så lenge en slik verdiøkning av felleseiemidler er i behold og «klart kan føres tilbake» til gjeldsnedbetalingen, er det ingen grunn til at denne skal stå i en annen stilling med hensyn til adgangen til å holde verdien utenfor likedelingen enn der verdiøkningen består i anskaffelse av formuesgoder.»

Dette innebærer at dersom man har brukt verdien av skjevdelingsposten på nedbetaling av gjeld på boligen man fortsatt eier, kan dette skjevdeles. Har man imidlertid betalt ned gjeld på et forbrukslån, vil verdien av skjevdelingsposten ikke kunne skjevdeles.

Bevisspørsmål

Dersom en ektefelle mener å ha et skjevdelingskrav er det denne ektefelle som har bevisbyrden for at vedkommende faktisk har et slikt krav. I følge bestemmelsen må det være «klart» at midlene kan føres tilbake til skjevdelingsposten. Dette innebærer et strengt beviskrav og det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Akkurat hvor strengt beviskravet er vil det være vanskelig å si noe konkret om. I Rt. 2001 s. 1434 la Høyesterett til grunn at dersom det er foreligger uklarhet bør man falle tilbake på hovedregelen om likedeling.

Når eiendelene en ektefelle kan skjevdele er i behold vil det ikke volde veldig store problemer å ha et skjevdelingskrav. Men også i disse tilfellene må man ofte vurdere betydningen av utgifter til eiendelen, om den er vedlikeholdt og om den har steget eller sunket i verdi mv. Slike spørsmål kan være kompliserte og de må vurderes konkret.

Dersom skjevdelingskravet er ombyttet i andre eiendeler volder beviskravet større problemet da det ofte vil være vanskelig å vise at eiendelen klart kan føres tilbake til et skjevdelingskrav. Det må også i disse tilfellene foretas en konkret vurdering.

Når en ektefelle skal kreve skjevdeling kan selvangivelser, årsoppgaver, regnskaper og ligningen for tidligere år være viktige bevismidler. Men de verdier som fremkommer av ligningen vil ofte ligge langt under markedsverdien, slik at dette må tas hensyn til ved beregningen av skjevdelingskravet.

Verdistigning, verdireduksjon og avkastning av skjevdelingsmidler

Utgangspunktet for skjevdeling er at man kan holde utenfor delingen den verdien man hadde ved ekteskapets inngåelse og den verdien man har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Men gjennom et ekteskap vil ofte verdien på skjevdelingsgjenstanden ofte enten stige eller synke. Hytta man arvet har for eksempel steget i verdi, mens aksjene man hadde ved ekteskapets inngåelse har sunket i verdi. I disse tilfeller oppstår spørsmålet om hvilken verdi man da kan holde utenfor delingen. Er det verdien på skjevdelingsgjenstanden på det tidspunkt man gikk inn i ekteskapet, eller det tidspunktet man arvet gjenstanden, eller er det den nåværende verdien?

Svaret på dette må løses med utgangspunkt i ordlyden i § 59 «føres tilbake til». Løsningen vil derfor variere ut i fra om verdien har steget eller sunket, og hva en eventuell verdistigning skyldes.

Dersom skjevdelingsgjenstanden har sunket i verdi gjennom ekteskapet, er svaret at man skjevdeler den verdi som skjevdelingsgjenstanden er verdt på skjæringstidspunktet. Har aksjene man en gang arvet sunket i verdi er det altså den nåværende verdien man skjevdeler. Grunnen til dette er at det ikke lenger finnes verdier som kan «føres tilbake til» skjevdelingsmidlene.

I de tilfeller der skjevdelingsgjenstanden har steget i verdi må man skille mellom de tilfeller hvor verdistigningen skyldes ektefellenes egen innsats og de tilfeller hvor stigningen skyldes svingninger i markedet.

Når verdistigningen skyldes ektefellenes egen innsats, ved at ektefellene har pusset opp hytta eller gjort andre påkostninger, er utgangspunktet at verdistigning som følge av dette ikke kan skjevdeles.

Unntak fra dette gjelder dersom det kun er brukt skjevdelingsmidler til å pusse opp hytta. I disse tilfeller vil også verdistigningen kunne skjevdeles. Dersom ektefellene kun har foretatt vanlig vedlikehold vil også hele verdien av hytta kunne skjevdeles.

I de tilfeller verdistigningen kun skyldes svingning i markedet kan hele verdistigningen skjevdeles. Dersom en skjevdelingsgjenstand bringes inn i ekteskapet, eller arves, med påheftet gjeld, og senere stiger i verdi som følge av markedssvingninger, kan man skjevdele den forholdsmessige verdistigningen. Dette vil si at dersom man arver en hytte til en verdi av kr 1 000 000 hvor det er en gjeld påheftet hytta på kr 500 000, og verdien av hytta senere stiger til kr 2 000 000, kan man altså skjevdele halvparten av hyttas verdi. Dette fordi det var denne nettoverdien ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet.

Bortfall av rett til skjevdeling ved urimelig resultat

I § 59 annet ledd er det gjort et unntak fra utgangspunktet om at verdier fra før ekteskapet ble inngått, samt verdier fra arv og gave kan skjevdeles. Unntaket gjelder i de tilfeller hvor skjevdelingen vil føre til et «åpenbart urimelig resultat». Hvis det er tilfelle kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort.

Regelen er ment å være en snever unntaksregel, dette er blitt slått fast i høyesterettspraksis blant annet i Rt. 1999 s.177 og Rt. 2002 s.1596. Det skal dermed en del til før regelen vil kun komme til anvendelse. I vurderingen av hvorvidt skjevdeling vil virke «åpenbart urimelig» skal det legges særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Jo lenger ekteskapet har vart, jo mer naturlig er det at midlene bør deles. I høyesterettsdom Rt. 1999 s. 177 ble det uttalt at et ekteskaps varighet på 10 år ikke kunne tillegges noen vekt i den ene eller andre retningen. Det skal således mye til før ekteskapets varighet vil peke klart i retning av urimelighet. Hvordan den andre ektefellen blir stilt økonomisk etter skilsmissen og dennes økonomiske fremtid vil også står sentralt i vurderingen.

Rett til skjevdeling som følge av urimelig resultat

I § 59 tredje ledd utvides adgangen til å skjevdele. Etter denne regelen kan man på visse vilkår skjevdele andre verdier enn de som er ervervet før ekteskapsinngåelse, verdier ervervet ved arv eller ved gave. For at andre verdier skal kunne skjevdeles kreves det at det foreligger «sterke grunner». Også denne regelen er ment å være en snever unntaksregel. I praksis brukes denne regelen enda sjeldnere enn unntaket etter bestemmelsens andre ledd.

Typiske tilfeller hvor den kan tenkes brukt er dersom den ene ektefellen har et sterkt behov for enkelte verdier og hvor skjevdeling av disse verdiene ikke vil være urimelig for den andre ektefellen. Dette kan for eksempel være tilfellet ved produksjonsutstyr som er nødvendig for den ene ektefelles livsgrunnlag. I noen tilfeller vil kanskje ikke den ene ektefelle da ha råd til å beholde produksjonsutstyret dersom verdien av disse må gå til deling. I slike tilfeller kan det tenkes at det da vil foreligge slike «sterke grunner».

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Deling av formue ved separasjon og skilsmisse

Kontakt oss