Skilsmisseoppgjør

Skilsmisseoppgjør, skrevet av advokat Robert Voldhuset

Skilsmisse er ofte den største krisen man kan oppleve i livet. I tillegg til den emosjonelle belastningen en skilsmisse innebærer, vil et samlivsbrudd ofte innebære store omveltninger økonomisk. Partene går fra å ha to inntekter og kanskje felles økonomi – til en inntekt. Skilsmissen innebærer at man må fordele verdier, eiendeler og gjeld – kalt skilsmisseoppgjør eller skifteoppgjør. I tillegg må man kanskje ta stilling til barnefordelingen.

Ektefellene skal ta stilling til fordeling av verdiene, altså hvor mye den enkelte skal i kroner og øre. Dette skjer etter ekteskapslovens regler og matematiske beregninger. Før man kan ta stilling til fordelingen, må de ulike gjenstandene verdsettes eller selges. Dersom ektefellene har felleseie, kan hver av ektefellene holde tilbake midler til dekning av gjeld. Det er altså nettoverdien som skal deles.  I tillegg må man ta stilling til hvem som skal overta de enkelte eiendelene. Det er mange unntak fra hovedregelen og dette kan være komplisert jus.

Et skilsmisseoppgjør vil i mange tilfeller også berøre tredjemann. Dersom ektefellene sammen hefter for gjeld, er det lite praktisk at ektefellene etter skilsmissen skal fortsette å hefte for felles gjeld. Det er derfor praktisk at gjelden innfris eller at den ene overtar gjelden, slik at den andre ektefellen fristilles for ansvar. Dette krever imidlertid samtykke fra kreditor. For den enkeltes særgjeld er dette enklere. Her er hovedregelen at gjelden ikke får betydning for den andre.

Når kan man kreve skilsmisseoppgjør?

I noen tilfeller ønsker man å foreta felleseieskifte selv om samlivet ikke er brutt. Det kan for eksempel være at en av ektefellene har satt økonomien over styr og at den andre ønsker skifteoppgjør for å sikre sine verdier. I andre tilfeller har partene kommet til samlivsbrudd, men den andre ektefellen motsetter seg gjennomføring av skilsmisseoppgjøret.

Når kan man kreve gjennomført et skifteoppgjør?

Hovedregelen i et skilsmisseoppgjør er at hver av ektefellene kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er i felleseie når fylkesmannen har gitt separasjonsbevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.

Unntaket er at en ektefelle kan kreve skifteoppgjør under samlivet og selv om samlivet består. En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er i felleseie, dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. I denne situasjonen er det altså ikke tale om et samlivsbrudd.

Offentlig eller privat skifteoppgjør?

Skilsmisseoppgjøret kan gjennomføres som et privat skifte eller offentlig skifte.

I de aller fleste tilfeller skjer skilsmisseoppgjøret som et privat skifte.

Et privat skifte kan skje uformelt uten bruk av advokat eller ved at hver av partene lar seg bistå av advokat i skifteprosessen. Det er ingen formelle regler om fremgangsmåten eller krav til skriftlighet i avtalen mellom ektefellene. Vi vil likevel råde til å inngå skriftlige avtaler. Dette kan hindre senere konflikter. Dersom det er inngått avtale om delingen, vil det ikke senere være mulig å fremsette begjæring om offentlig skifte. Den vanligste måten å gjennomføre skiftet på er at ektefellene gjennom advokater kommer frem til et privat skifteoppgjør.

Offentlig skifte gjennomføres i regi av tingretten. Hver av partene kan begjære offentlig skifte. I praksis oppnevner tingretten en bobestyrer, som regel en advokat. Begjæring om offentlig skifte kan være en farbar vei å gå når den ene ektefellen ikke vil forholde seg bruddet eller gjennomføring av skifte. Tingretten vil som hovedregel innkalle partene til et saksforberedende møte etter at tingretten har mottatt begjæring og før det oppnevnes bobestyrer. Formålet med møtet vil i stor grad være å få oversikt over boet og mekle mellom partene. Min erfaring er at sakene ofte løses på dette stadiet av prosessen.

Likedeling er hovedregelen i skilsmisseoppgjøret

Reglene om deling i skilsmisseoppgjør er forskjellige avhengige av om ektefellene har felleseie eller særeie.

Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellene har felleseie, med mindre partene avtaler særeie.

Dersom partene har felleseie, er den grunnleggende hovedregelen i et skilsmisseoppgjør at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Hvem som har tjent mest penger under samlivet, hvem som har betalt på lånet eller hvem som har kjøpt gjenstandene er i utgangspunktet ikke avgjørende. Eierforholdet har ikke betydning for fordelingen av verdiene, men kan ha en betydning for hvem som har rett til å overta den enkelte eiendel. Hovedregelen er likedeling av verdiene.

Dersom partene ønsker en annen ordning enn lovens regler om likedeling, kan ektefellene avtale særeie. Ved et skilsmisseoppgjør der en eller begge har særeie, skjer det ikke en deling. Her tar hver sitt særeie udelt. Ektepakten må tolkes for å avklare hvilke midler som inngår i særeie / felleseie.

Skilsmisseoppgjøret innebærer ofte ikke en lik fordeling

Selv om hovedregelen i en skilsmisse er at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter fradrag for gjeld, har vi mange unntak fra hovedregelen. Unntakene er svært viktige og medfører svært ofte at det ikke blir en lik fordeling i skilsmisseoppgjøret. Dette kan i enkelte tilfeller stille den ene ektefellen i en urimelig posisjon. Men, det er forskjell på hva som oppleves urimelig for den enkelte og det som rettslig sett er å anse som urimelig. I de tilfellene lovens grense for urimelighet er overtrådt, kan det skje en justering.

For det første kan en ektefelle ha rett til å kreve enkelte personlige eiendeler, som klær, smykker, pensjonsrettigheter mv utenfor delingen. Dette er den såkalte forloddsregelen.

For det andre kan en ektefelle kreve å holde utenfor verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen. Dette er den såkalte skjevdelingsregelen og innebærer ofte at skilsmisseoppgjøret ikke innebærer en lik fordeling.

Enkelt sagt kan man si at det er de verdiene som er opparbeidet under samlivet som er gjenstand for deling.

Advokat Oslo hjelper deg

Våre advokater har bred og lang erfaring innen skilsmisse og familiesaker.

Ta gjerne kontakt med Advokat Oslo for en uforpliktende samtale.

Advokat oslo