MENUMENU
MENUMENU

Særskilte unntak fra delingen

I ekteskapsloven § 61 finnes særskilte unntak fra hovedregelen om deling. Bestemmelsen gir anvisning på ulike eiendeler og andre midler som en ektefelle kan holde utenfor delingen til tross for at ektefellene har felleseie. Dette kalles forloddskrav. Bestemmelsen gir altså rett på å holde både gjenstanden og verdien av gjenstanden utenfor delingen. Grunnen til at man har slike regler er fordi det ville vært urimelig overfor den ektefellen som eier gjenstanden dersom den måtte inngå i delingsgrunnlaget. Hvorfor dette ville være urimelig avhenger av hvilket av de alternative grunnlagene en ektefelle påberoper seg for å holde eiendelen utenfor. Begrunnelsen kan være at eiendelen eller rettigheten i for eksempel ikke er mulig å realisere.

unntak fra likedeling forlodd

Eiendeler til personlig bruk

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a kan en ektefelle holde utenfor delingen «eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk». Ordlyden «utelukkende» tilsier at det er tale om et snevert anvendelsesområde og det er antatt at bestemmelsen også må tolkes innskrenkende slik at eiendelen etter sin art kun kan brukes av den ene ektefellen, det er altså ikke tilstrekkelig at den faktisk kun brukes av den ene ektefellen. I teorien er det derfor antatt at bestemmelsen tar sikte på at en ektefelle kan holde utenfor klær, smykker og lignende, mens et flygel ikke kan holdes utenfor etter denne bestemmelsen, da den andre ektefellen også kan bruke det.

Hvor mye gjenstandene er verdt er uten betydning. Dette kan altså få store konsekvenser for delingsgrunnlaget i de tilfeller hvor for eksempel hustruen kan holde utenfor dyre smykker. Bestemmelsen oppstiller imidlertid en skranke, kun dersom det ikke vil være «åpenbart urimelig» overfor den andre ektefellen, kan eiendeler av utelukkende personlig bruk holdes utenfor. Etter ordlyden å dømme skal det nok imidlertid ganske mye til før noe vil anses åpenbart urimelig, dersom eiendelen først anses å tjene utelukkende til den ene ektefelles personlige bruk.

Eiendelene som kan uttas må tjene til ektefellens «personlige bruk», det er dermed på det rene at arbeidsredskaper, slik som for eksempel en tannleges utstyr, ikke omfattes av denne bestemmelsen. Arbeidsredskaper kan altså ikke tas ut forlodds.

Utstyr som en ektefelle har grunnet særlige behov, for eksempel som følge av uførhet, kan klart uttas forlodds etter denne bestemmelsen. Det som antas også å gjelde for læremidler, som for eksempel studiebøker og lignende, som kun tjener til den ene ektefelles personlige bruk.

Hvem som eier de ulike gjenstandene som ønskes å tas ut forlodds er i utgangspunktet ikke avgjørende. Dersom ektefelle A ønsker å utta en eiendel som utelukkende tjener til hennes bruk, kan hun utta denne forlodds til tross for at det er ektefelle B som er eier av gjenstanden. Her vil likevel skanken om at det ikke må være «åpenbart urimelig» overfor den andre ektefellen slå inn. Et eksempel kan være at hustruen ønsker å utta dyre smykker som stammer fra mannens slekt.

Trygdeordninger, pensjonsordninger, forsikringer og lignende.

Ekteskapsloven § 61 bokstav b gir mulighet til å holde utenfor delingsgrunnlaget rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlig eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.

Med offentlige trygdeordninger mener loven folketrygden. Dette innebærer at rettigheter etter en løpende pensjon ikke skal deles.

Offentlige pensjonsordninger vil si Statens pensjonskasse, fylkeskommunale og kommunale pensjonsordninger. Private pensjoner vil si pensjonsordninger som er opptjent i arbeidsforhold.

En livrente eller en livsforsikring vil som regel ha gjenkjøpsverdi, og i disse tilfellene kan den ikke holdes utenfor delingen. En slik livrente eller livsforsikring ha en kontantverdi som skal inngå i delingsgrunnlaget. Dersom den er ikke har en gjenkjøpsverdi kan den i så dall holdes utenfor.

Dersom en ektefelle sparer i premieform er dette også rettigheter i private pensjonsordninger, og er derfor ikke gjenstand for deling. Dette ble slått fast i høyesterettsdom Rt.2000 s. 988.

Hvis en ektefelle holder utenfor en slik rettighet som omfattes av bokstav b, og dette medfører at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt kan vedkommende ektefelle bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dette vil bero på en konkret rimelighetsvurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på ekteskapets varighet. Dersom en ektefelle tilkjennes et slikt beløp kan det videre bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Andre eiendeler og rettigheter

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav c, kan andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller er av personlig karakter overdras.

Det er rettigheter av varierende grad som kan holdes utenfor etter denne regelen, likevel er det tale om andre rettigheter enn i bokstav b. Eksempler på rettigheter som kan falle inn under bestemmelsen er rettigheter om føderåd, bruksrettigheter mv. Rettigheten må enten ikke kunne overdras eller være av personlig karakter. Mange rettigheter vil kunne falle inn under begge alternativer. Hvorvidt en rettighet kan overdras vil som regel bero på grunnlaget for rettigheten og ikke rettighetens art.

Også eiendeler som skal holdes utenfor delingen etter denne bestemmelsen må enten ikke kunne overdras eller være av personlig karakter. At en eiendel ikke kan overdras kan for eksempel skyldes at eiendelen ikke vil ha noen omsetningsverdi. Slik det ofte vil være med familiefotografier og liknende. Slike eiendeler vil imidlertid også kunne holdes utenfor etter bokstav a. Da kravet for å holde en eiendel utenfor etter bokstav c er at eiendelen må være av «personlig karakter» taler bestemmelsens ordlyd for at denne regelen kan omfatte flere eiendeler enn hva som faller inn under bokstav a. Hvor grensene går vil det imidlertid være vanskelig å si noe konkret om.

Den beholde verdien av erstatning, trygd mv.

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav d kan en ektefelle holde utenfor delingen erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden. Det samme gjelder for ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. For samtlige poster nevnt er det imidlertid kun den beholdne verdi av erstatningen (eller trygden eller forsikringen mv.) på skjæringstidspunktet som kan holdes utenfor delingen. Ofte er erstatningen byttet om til andre verdier, f.eks. en bolig. Også i disse tilfeller anses verdien å være i behold. Dersom verdien på boligen har steget, har dette også medført at verdien som kan holdes utenfor har steget. Dersom verdien har sunket gjelder tilsvarende.

Også utbetaling av fra arbeidsgiveren i forbindelse med førpensjonering eller oppsigelse kan en ektefelle holde utenfor delingen. Men også her er det et vilkår at utbetalingen erstatter et fremtidig inntektstap samt at det kun er verdien som er i behold som kan holdes utenfor delingen.

For alle de ovennevnte utbetalingene (etter bokstav d) gjelder det at dersom det skyldes den andre ektefelles innsats at utbetalingene ikke er forbrukt, skal beløpet settes ned i den grad det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. Dette kan være tilfelle dersom ektefelle A har fått en erstatning som har gått til kjøp av en felles bolig, mens ektefelle B har betalt alle løpende utgifter til ektefellenes underhold.

Eiendeler ervervet særskilt til barna

Til sist kan man også etter ekteskapsloven § 61 bokstav e holde utenfor delingen eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Det er ektefellen som får omsorgen for barna som kan kreve å holde slike eiendeler utenfor delingen. Dette anses som en naturlig regel da slike eiendeler i realiteten anses å tilhøre barna

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Deling av formue ved separasjon og skilsmisse

Kontakt oss