Gjennom et liv og et ekteskap vil ektefellene normalt ha stiftet gjeld. Dette kan være gjeld i forbindelse ved kjøp av bolig, bil, studielån eller annen gjeld. Ektefellene kan ha stiftet gjeld hver for seg eller sammen. Når et ekteskap skal oppløses skal det foretas en deling av ektefellenes formue som er felleseie, jf. § 58 første ledd. Gjennomføringen av delingen innebærer at hver av ektefellenes formue vurderes for seg, og den enkelte ektefelle får i utgangspunktet krav på halvparten av den andres formue. Men før hver av ektefellenes formue går til deling har ektefellene som utgangspunkt rett til å trekke fra gjeld, jf. ekteskapsloven § 58 første ledd, men dette er kun et utgangspunkt. I hvilken grad man kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling avhenger av hva slags formuesordning ektefellene har, samt hva slags gjeld det er tale om, dette reguleres nærmere i bestemmelsens andre og tredje ledd.
De to formene for formuesordning et ektepar kan ha er for det første de tilfellene der ektefellene kun har felleseie, altså slik at hele formuen deres går til likedeling. De andre tilfellene er der ektefellene i tillegg til felleseie også har formue som skal holdes utenfor delingen enten grunnet særeie eller skjevdeling.
Det er den gjeld ektefellene hadde på skjæringstidspunktet det kan gjøres fradrag for, jf. ekteskapsloven § 60. Gjeld ervervet etter denne tid kan således ikke trekkes fra formue som skal til likedeling.
Avgjørende for hva hver ektefelle kan kreve fradrag for, er det vedkommende har i gjeld på skjæringstidspunktet. Når det kommer til gjeld ektefellene har pådratt seg sammen er det det interne forholdet mellom ektefellene som er avgjørende for hva ektefellene kan gjøre fradrag for.
