MENUMENU
MENUMENU

Sameie basert på arbeid i hjemmet

Det er to former for indirekte bidrag som kan gi rett til sameie. For det første vil man kunne stifte sameie gjennom arbeid i hjemmet. For det andre vil man kunne stifte sameie gjennom betaling av forbruksutgifter.

Stiftelse av sameie basert på hjemmearbeid er nå lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal man ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Bestemmelsen lyder slik:

«Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet».

sameie basert på arbeid i hjemmet

Forarbeidene (Ot.prop.nr 28 (1990-1991) uttaler på s. 104 at inn under «eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk» faller først og fremst felles bolig og vanlig innbo i boligen. Slike eiendeler er derfor uttrykkelig nevnt i lovteksten. Antikviteter, kunstverk mv kan ikke anses som vanlig innbo. Andre eksempler på eiendeler som kan ha tjent til ektefellenes felles personlige bruk, er fritidseiendom, bil og båt. Slike eiendeler går imidlertid ikke automatisk inn under tredje ledd; spørsmålet må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Gjeldende rett synes å stille større krav for at arbeid i hjemmet skal danne grunnlag for sameie i fritidseiendommer, biler og båter enn i felles bolig og vanlig innbo. Slik bør det være også etter utkastet.

Av forarbeidene (Ot.prop.nr 28 (1990-1991) uttaler på s. 62 uttales det at når det gjelder spørsmålet om hvor omfattende arbeidet i hjemmet må være for å få betydning som ervervsgrunnlag, vil avgjørelsen fremdeles måtte bero på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Som antydet av utvalget, kan en vurdering av hvorvidt hjemmearbeidet bør kvalifisere til medeiendomsrett i bolig og vanlig innbo, stille seg forskjellig alt etter arten av bolig, ektefellenes generelle økonomi, den enkelte ektefelles egeninnsats på boligen osv. Det kan her vanskelig oppstilles noen klare kriterier. Det vanlige vil imidlertid være at man i alle fall ved de mer ordinære forhold, der en ektefelle har vært hjemmeværende av hensyn til felles barn, vil anse hjemmearbeidet som et tilstrekkelig ervervsgrunnlag.

Også ved andre eiendeler enn felles bolig og vanlig innbo vil spørsmålet om det foreligger sameie bero på en konkret skjønnsmessig vurdering. For slike eiendeler bør det imidlertid kreves mer for at sameie skal kunne foreligge på grunn av innsats i hjemmet enn for felles bolig og vanlig innbo».

I teorien er det uttalt at de eierbeføyelsene som oppnås ved sameieløsningen bør stå i rimelig forhold til det bidraget som er ytet. Det går derfor en grense for hvor lite bidraget kan være, og likevel gi medeiendomsrett. Grensene er skjønnsmessige og trolig noe høyere når det gjelder indirekte bidrag enn når det ytes direkte bidrag (Lødrup og Sverdup 2016).

Rettspraksis oppstiller to vilkår for at man kan erverve sameie på grunnlag av arbeid i hjemmet. For det første må begge ektefellene ha bidrag (medvirket) til anskaffelsen, enten direkte eller indirekte. For det andre må anskaffelsen av eiendelen anses som et felles prosjekt for ektefellene. Vurderingen beror ellers på en konkret helhetsvurdering.

Medvirkningskravet:

Begge de to indirekte bidragsformene, arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter, bygger på grunntanken om at ektefellen frigjør tid eller kapital for den andre. Den som bidrar indirekte påtar seg mer enn sin del av familiens konsumoppgaver og på den måtes bidrar utover sin del, slik at den andre ektefellen har mulighet til å bidra til anskaffelsen direkte.

Når den muliggjorte inntekten benyttes til investeringer, har den som har bidratt indirekte på den måten medvirket til anskaffelsen.

Rettspraksis oppstiller krav om at den av ektefellen som gjør gjeldene krav om sameieandel basert indirekte bidrag, enten gjennom arbeid i hjemmet eller gjennom betaling av forbruksutgifter, må ha medvirket til anskaffelsen av gjenstanden. Graden av medvirkning til anskaffelsen, altså den økonomiske betydningen av innsatsen i hjemmet for ervervet, vil stå sentralt i vurderingen.

Krav om at anskaffelsen er et felles prosjekt:

I tillegg til at begge ektefellene har medvirket til anskaffelsen, enten direkte eller indirekte, må anskaffelsen av eiendelen anses som et felles prosjekt for ektefellene. Dette vilkåret vil nok være oppfylt når det er tale om at eiendelen er til felles personlig bruk, jf. ekteskapsloven § 31 tredje ledd.

Enigheten rundt anskaffelsen og finansiering vil kunne være et viktig moment i vurderingen.

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Karoline Tandberg
Advokatfullmektig
Epost:
Mobil:

Stiftelse av sameie

Kontakt oss

Del dette med andre...
Advokat oslo
        
MENUMENU