Ektepakt

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede.

Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

Ektepakt kan skape forutsigbarhet og ryddighet ved en eventuell skilsmisse.

Ved oppløsning av ekteskap er lovens normalordning at ektefellenes formue skal deles likt. Prinsippet om likedeling gjelder uavhengig av hvem som har kjøpt eller anskaffet verdiene.

Ektepakt bør opprettes dersom ektefeller ønsker at det økonomiske oppgjøret skal følge andre løsninger enn lovens likedelingsprinsipp.

Ektepakt bør opprettes i tilfeller der den ene ektefellen ønsker å sikre seg egne verdier eller gjenstander ved skilsmisse. Det kan også være at man ønsker å sikre at den andre ektefellen får mulighet til å beholde verdier eller ulike gjenstander utover felleseiet ved død. Ved å opprette ektepakt kan man enkelt avtale seg bort fra lovens hovedregel om felleseie og likedeling.

En annen grunn til å opprette ektepakt er at ektefellene unngår vanskelige bevisspørsmål i ettertid. Et eksempel er reglene om skjevdeling. I ekteskap der partene har med seg ulike verdier inn i ekteskapet, kan det være lønnsomt å opprette ektepakt. I situasjoner der den ene parten arver eller får gaver av betydelige verdier gitt av andre enn ektefellen kan det være ryddig å avtale særeie for disse verdiene. Skjevdelingsreglene ville ført til samme resultat dersom midlene fremdeles er i behold i oppgjørets time. Ved å opprette ektepakt sikres parten verdiene sine på en oversiktlig måte.

I tilfeller der den økonomiske situasjonen endrer seg underveis i ekteskapet kan det være lurt å opprette ektepakt. Partene kan utvikle en stor skjevhet i økonomien sin som ved et brudd vil oppleves urettferdig dersom lovens løsning om felleseie skal følges. Som en generell hovedregel bør en ektepakt revurderes jevnlig. En ektepakt er bindende og bør derfor representere ektefellenes faktiske behov og ønsker til enhver tid.

Dersom ektefeller ønsker å gi hverandre gaver som strekker seg utover det som anses som vanlige gaver, må gaven registreres i ektepakt mellom ektefellene.

Grensen for hva som faller utenfor vanlig gave vurderes ut fra ektefellenes økonomiske situasjon og forhold for øvrig. For de tilfeller der gaven er en eiendom skal alltid gaveløftet gis i ektepakt.

Ved et økonomisk oppgjør kan gavegiveren kreve gaven tilbake dersom gaven ikke er gitt ved ektepakt eller der formkravene for ektepakt ikke er oppfylt. I motsatt fall er gaveløftet bindende og mottakeren har rett til å beholde gaven.

En gyldig ektepakt er bindende dersom ektefellene senere skulle komme i en tvist og i forhold til ektefellenes arvinger.

Dersom man ikke inngår ektepakt er lovens normalordning at ektefellenes formue skal deles likt. Prinsippet om likedeling gjelder uavhengig av hvem som har kjøpt eller anskaffet verdiene.

Et vanlig alternativ til felleseie er avtale om særeie. For at en slik avtale skal være gyldig må den inngås ved ektepakt. Det er flere former for særeie som kan avtales i ektepakt.

For det første kan ektefellene velge å ha fullstendig særeie der begges formue og fremtidig erverv holdes helt utenfor deling. I disse tilfellene skjer det ikke et økonomisk oppgjør ved skilsmisse. Hver beholder sitt. En slik ektepakt kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

For det andre kan man begrense ektepakten til å kun gjelde deler av den enes eller begges formue, slik at det er bare deler av formuen som holdes utenfor deling ved en skilsmisse. Ektepakten kan dessuten begrenses til å kun gjelde den ene ektefellens formue.

Ektepakten kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles barn.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. Slike ektepakter er ofte kalt særeie i live, felleseie ved død. En slik ektepakt kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Oppgjøret ved særeie skjer etter eiendomsgrensene. Det foretas ingen deling og hver ektefelle beholder sin formue. En slik avtale må inngås ved ektepakt, men den trenger ikke å tinglyses.

Dersom ektepakten ikke bare er en avtale om formuesordningen, men også inneholder en gave eller annen form for overdragelse av verdier, må denne disposisjonen tinglyses for å ha vern mot overdragerens kreditorer.

Ved ektepakt kan ektefeller inngå avtaler som får realitet ved den enes død. Ved å opprette en ektepakt som gir lengstlevende rett til å sitte i uskiftet bo med særeie eller deler av særeie, kan et eventuelt arveoppgjør utsettes.

Å opprette ektepakt med rett til å sitte i uskifte med formue som er særeie vil være særlig praktisk for å sikre lengstlevende å beholde boligen der felles bolig er særeie. Dersom man ikke har avtalt noe annet i ektepakten vil også den lengstlevende sitt særeie inngå i uskifteboet, dersom man benytter seg av retten til uskifte.

Reglene om skjevdeling er meget viktige i et økonomisk oppgjør mellom ektefellene.

Skjevdelingsreglene medfører ofte at oppgjøret ikke blir fordelt likt.

Ekteskapslovens § 59 sier at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Ektepakten kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Ektepakten kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

For at ektepakten skal få rettsvern (beskyttelse) mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos kartverket etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

For at ektepakten skal være gyldig må den være opprettet i samsvar med formkravene.

Dersom noen av disse formkravene ikke er oppfylt vil ektepakten anses ugyldig. Selv små feil vil her virke inn. At en ektepakt er ugyldig innebærer at den ikke får rettsvirkninger.