Ektefellene har en gjensidig underholdningsplikt overfor hverandre, jf. ekteskapsloven § 38.
Forarbeidene til loven peker på at en gjensidig underholdsplikt er en naturlig følge av det nære fellesskapet som på mange områder forutsettes å være mellom ektefeller. Videre understreker lovforarbeidene at arbeid i hjemmet er en likestilt måte å oppfylle underholdsplikten på, se (Ot.prp.nr.28 (1990-1991).
Dersom en av ektefellene ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre ektefellen, kan man pålegges å betale bestemte beløp, jf. ekteskapsloven § 38 annet ledd
Dersom en av ektefellene ikke oppfyller sin del av underholdsplikten, kan den andre ektefellen reise sak for domstolene, som kan pålegge den ektefellen som ikke oppfyller underholdsplikten til å betale bestemte beløp til ektefellen. I praksis er det sjeldent at ektefeller bringer en slik sak inn for domstolene, men det er altså en mulighet de har.
Ekteskapsloven § 38 annet ledd lyder slik:
En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.
