Ektefeller har en plikt til å gi hverandre nødvendige opplysninger vedrørende deres økonomi slik at hver av ektefellene selv kan vurdere deres økonomiske stilling, jf. ekteskapsloven § 39.
Dette innebærer at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål fra sin ektefelle om sin økonomi. Likevel kan det tenkes at vedkommende ektefelle i praksis ikke svarer eller unnlater å fortelle hele sannheten. For å sikre at den andre ektefellen skal få rede på opplysninger om økonomiske forhold, slik at vedkommende kan forutberegne sin egen økonomiske stilling, er en rekke instanser pålagt opplysningsplikt ovenfor den andre ektefellen, jf. ekteskapslovens § 39 annet ledd.
Den andre ektefellen har da rett på opplysninger om, eller kopi, av den felles eller den andre ektefelles selvangivelse og ligning. Ettersom økonomiske forhold kan endre seg raskt og en ektefelle kan ha behov for en rask avklaring kan vedkommende også kreve økonomiske opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre foretak som har midler til forvaltning.
Denne opplysningsplikten gjelder både under ekteskapet og i forbindelse med delingen etter en eventuell separasjon eller skilsmisse.
Ektefellenes gjensidige opplysningsplikt er mest aktuell ved fastlegging av underholdsplikt og i forbindelse med det økonomiske oppgjøret, men er gjort generell for å sikre åpenhet mellom ektefellene i økonomiske spørsmål.
Selv om lovteksten begrenser opplysningsplikten til «ektefeller», må det være klart at både separerte og skilte, kan kreve nødvendige opplysninger i forbindelse med deling av ektefellens formue. Dette er sagt uttrykkelig i NOU 1987: 30 s. 105.
Opplysningsplikten kan også gjelde tiden forut for ekteskapets inngåelse, NOU 1987: 30 s. 105.
Ekteskapsloven § 39 lyder slik:
Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.
