Ekteskapsloven bygger på prinsippet om at hver av ektefellene har sin egen formue under ekteskapet, og at midler som opparbeides under ekteskapet tilhører den enkelte ektefelle, med mindre formuesgodene er opparbeidet i fellesskap.
Ekteskapet medfører heller ikke noen begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne egendeler. Prinsippet er nedfelt i ekteskapsloven § 31 første ledd som lyder slik:
«Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt».
Det er under ekteskapet uten betydning om det er avtalt særeie, eller andre unntak fra hovedregelen om felleseie. Hver ektefelle rår som en eier over egne ting under ekteskapet, med unntak av de begrensninger som gjelder for felles bolig og innbo etter ekteskapsloven §§ 32 og 33.
Med «råde» siktes både til faktisk og rettslig disposisjonsrett, dvs. både retten til å fysisk besitte og bruke eiendelen, og retten til å selge, leie ut, låne bort osv.
At man har «fri rådighet» innebærer at dersom en av ektefellene alene eier en bil kan vedkommende ektefelle fortsette å bruke bilen som vedkommende vil og bestemme over den, for eksempel om den skal selges. Den andre ektefellen som ikke har vært med på ervervet av bilen kan ikke være med å bestemme over den, med mindre det er greit for den ektefelle som eier den. Dette gjelder uansett om eiendelene er gjenstand for felleseie eller særeie.
Eiendeler som erverves av begge ektefeller sammen blir sameie mellom dem, jf. ekteskapsloven § 31 annet ledd. Sameie innebærer at man sammen eier tingen og at ingen av ektefellene har eksklusiv rett til tingen. Hvordan rådigheten over ting som er i sameie forvaltes følger av sameieloven av 18.juni 1965 nr.6 eller det særlige forholdet mellom ektefeller. Kort sagt er utgangspunktet at hver av ektefellene eier en ideell andel hver, slik at de kan råde fritt over denne ideelle andelen.
Selv om formuesgodene er ervervet av en av ektefellene og således eien av den ene alene (eneie), vil formuesgode kunne inngå i felleseiemidlene, slik at verdien av aktiva er gjenstand for likedeling.
Til tross for at utgangspunktet er fri rådighet over hver av ektefellenes egne eiendeler finnes det likevel noen unntak. Disse unntakene gjelder ting som er av særlig viktighet i et ekteskap slik som felles bolig og innbo mv.
En ektefelle kan ikke skriftlig samtykke fra den andre ektefellen overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp leieavtale for eiendom som benyttes som felles bolig. Heller ikke kan en ektefelle uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, pantsette, leie bort vanlig innbo i felles hjemmet eller gjenstander som er til bruk for barna, jf. ekteskapsloven §§ 32 og 33
