Hva regnes som utbytte?
Utbytte er enhver overføring av verdier fra selskapet som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Dette følger av aksjelovens § 3-6 andre ledd. Typisk tenker man på utbytte som et årlig beløp som utdeles til aksjonærene i form av kontantutbetalinger. Men som vi ser av definisjonen er det ikke nødvendigvis kun rene kontantutbetalinger som regnes som utbytte.
Det avgjørende er at det er en «overføring av verdier». Dermed kan utbytte også være overføring av realverdier. Videre eksempler på utbytte kan for eksempel være: at selskapet påtar seg en gjeldsforpliktelse overfor aksjonæren eller ettergir en gjeldsforpliktelse en aksjonær har; overdragelse av eiendeler til underpris; utbetaling av urimelig høy lønn eller pensjon til en aksjonær; eller til slutt bruksrett til selskapets eiendeler, som for eksempel lån av et av selskapenes lokaler til konfirmasjon til en av aksjonærenes barn. Dette gjelder antagelig også dersom lånet av lokale ikke ville medført noen verdiforringelse og lokalet uansett ville stått ubrukt.
Hvordan ta ut utbytte?
Vilkårene for å kunne ta ut utbytte er for det første at det må foreligge en beslutning fra generalforsamlingen. Denne beslutningen er avhengig av at styret har fremlagt forslag om det. Generalforsamlingen kan ikke beslutte å utdele høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtatt.
Videre er det et vilkår at det er igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bunden egenkapital. Selskapet kan altså bare dele ut utbytte av overskuddet, som vil si at selskapet ha igjen en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetaling.
Hva er forsvarlig egenkapital og likviditet?
Det følger av aksjelovenes § 3-4 at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. I denne vurderingen ligger det at det skal foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede kapitalgrunnlag og ikke bare egenkapitalen. Det baserer seg altså på en skjønnsmessig vurdering. Dersom bedriften for eksempel driver med særlig risikofylt virksomhet stilles det strengere krav, mens dersom selskapet er i oppstartsfasen stilles det noe lavere krav.
Dersom det antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet har styret en handleplikt, hvor de plikter å innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling jfr. aksjelovene §3-5. Dersom styret forsømmer denne plikten, kan de i ytterste konsekvens risikere å bli personlig erstatningsansvarlige etter aksjelovene § 17-1 og i verste fall straffeansvarlige (med bot eller fengsel inntil 2 år) ved unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud jfr. straffeloven § 407.
