Aksjekapital? Pålydende? Fri og bundet egenkapital? Balanseregnskap? Disse begrepene har du kanskje hørt før, men det er ikke sikkert du har helt kontroll på betydningen av dem. I denne artikkelen skal vi prøve å gjøre begrepene litt klarere for deg.
Aksjekapital, pålydende og aksjeinnskudd
Når man stifter et selskap, må alle stifterne (senere aksjeeierne) betale inn et beløp (for enkelhetens skyld holdes tingsinnskudd utenfor i denne artikkelen). Dette beløpet må totalt være på minst NOK 30 000,- etter norsk lov (asl. § 3-1 første ledd) og det er dette som kalles aksjekapitalen. Hvor stor aksjekapitalen bør være vil avhengig av selskapets behov og bestemmes av de som skal stifte selskapet.
Samtidig må stifterne bestemme hvor mange aksjer selskapet skal ha og hvordan disse skal fordeles seg imellom. Husk: en aksje er en eierandel i selskapet.
Dersom man fordeler aksjekapitalen på antall aksjer i selskapet, får man beløpet som kalles aksjens pålydende. Det følger nemlig av norsk lov at hver aksje skal lyde på et like stort beløp (asl. § 3-1 andre ledd andre punktum). Det er altså dette beløpet en stifter må betale selskapet, multiplisert med antall aksjer hun skal ha. Til sammen utgjør dette stifterens aksjeinnskudd.
Regnestykket ser dermed slik ut:
Aksjekapitalen = Antall aksjer * pålydende
Aksjekapitalen kan senere endres dersom det er behov for dette gjennom det som kalles kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse. Dette kan du lese mer om her.
Bunden og fri egenkapital
Aksjekapitalen anses som bunden egenkapital. Dette betyr ikke at pengene må stå låst i selskapet og ikke kan benyttes, men det betyr at man ikke kan ta ut utbytte til aksjonærene med disse pengene. Dette kan kun gjøres av den frie egenkapitalen, som ganske enkelt er netto eiendeler i selskapet fratrukket bundet egenkapital. Med det sagt er det imidlertid alltid et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, slik at det kan gjøre opp for sine forpliktelser jfr. asl. § 3-4.
Hva gjelder begrepet egenkapital brukes dette om selskapets eiendeler fratrukket selskapets gjeld. Egenkapitalen deles gjerne opp i det som kalles innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital er aksjekapitalen (inkludert noe som heter overkurs og annen innskutt egenkapital, som vi ikke går nærmere inn på her). Opptjent egenkapital består av fond og annen egenkapital.
Begrepene er hentet fra regnskapslovens § 6-2 som angir postene til oppstillingen av selskapets balanseregnskap.
Balanseregnskap og resultatregnskap
Balanseregnskapet er delt opp i to deler: en aktivaside og en passivaside.
Passivasiden er den som nevnt over og består av selskapets egenkapital (innskutt og opptjent) og gjeld. Aktivasiden derimot er selskapets eiendeler og består av anleggsmidler og omløpsmidler. Summen av eiendeler (aktivasiden) og summen av gjeld og egenkapital (passivasiden) skal utgjøre det samme beløpet. Da går balanseregnskapet «opp».
Balanseregnskapet anses gjerne å vise hvor stabilt selskapet er og gir en god indikasjon på økonomien i selskapet. Resultatregnskapet på den andre siden viser inntekter og utgifter, og gir på denne måten en mer «overfladisk» oversikt over selskapets overskudd eller underskudd.
På våre hjemmesider kan du lese mer om dette temaet, blant annet kan du lese mer dyptgående om kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse.
