Selskapets samtykke til aksjeerverv

Utgangspunktet er etter aksjeloven at erverv av aksjer krever samtykke fra selskapet. Det kan imidlertid fastsettes i vedtektene at samtykke ikke trengs jfr. § 4-14 andre ledd. Det er i utgangspunktet styret som avgjør om samtykke skal gis eller ikke jfr. § 4-16. Vedtektene kan imidlertid bestemme at denne myndigheten skal legges til daglig leder eller generalforsamlingen, men den kan ikke legges til et organ utenfor selskapet. For at selskapet skal kunne nekte å gi samtykke kreves det at det foreligger «saklig grunn» jfr. asl. § 4-16 annet ledd.

 

«Saklig grunn»

Aksjeloven sier ikke selv noe om hva som anses som «saklig grunn». Hovedgrunnen til å kunne nekte samtykke er imidlertid alminnelig antatt å måtte være i tråd med «selskapets interesse». Det er hovedsakelig opp til det enkelte selskapet selv å vurdere hva som anses å være i selskapets interesse og domstolen viser forsiktighet med å overprøve disse vurderingene (Rt. 1999 s. 1682 Østlendingen). Vurderinger tar gjerne utgangspunkt i selskapet formål og egenart. Typiske saklige grunner for å nekte samtykke kan være:

  • Et ønske om å holde selskapet i familien.
  • At aksjeposten er så stor at den rokker ved de øvrige aksjonærenes innflytelse i selskapet.
  • For å unngå at konkurrenter kjøper opp dominerende innflytelse i selskapet.
  • Dersom det er grunn til å tro at erververne ikke vil kunne gjøre opp for seg eller for øvrig oppfylle sine plikter ovenfor selskapet.

Det alminnelige utgangspunktet er at det er den reelle nektelsesgrunnen som er avgjørende og ikke den formelle som er meddelt erververen.

Etter § 4-16 annet ledd kan det i vedtekten fastsettes nærmere vilkår for å nekte samtykke. På en side kan det forenkle prosessen ved å på forhånd ha definert samtykkevilkårene i vedtektene. På den andre siden kan det være vanskelig å definere alle nektelsesgrunner man kan bli behov for.

 

Om samtykke/nektelsen

Avgjørelsen av om samtykket skal gis eller ikke skal tas «snarest mulig» etter at selskapet fikk melding om ervervet jfr. §4-16 første ledd og erververen skal uten opphold underrettes om denne avgjørelsen jfr. § 4-16 tredje ledd. Har ikke erververen fått beskjed om noe annet innen to måneder etter at melding om ervervet kom inn til selskapet ansees samtykket å være gitt jfr. § 4-16 fjerde ledd. Denne to-måneder-fristen kan forkortes i vedtekten, men det er ikke adgang til å forlenge den. Det er videre nok at erverver har blitt underrettet om utfallet innen fristen og begrunnelsen kan komme senere.

 

Konsekvens av nektelse

Konsekvensene av at samtykke blir nektet er etter asl. § 4-17 at erververen enten kan (1) omgjøre avtalen med avhenderen, hvis ikke noe annet er fastsatt i avtalen, (2) avhende aksjen(e), (3) reise søksmål om gyldigheten av nektelsen eller (4) kreve aksjen(e) innløst.






Advokater som kan hjelpe deg med Selskapsrett
No data was found
Våre dyktige advokater kan hjelpe deg med alt innen Selskapsrett

Nam dolor nisl, sodales non pulvinar nec, interdum sed felis. Proin in ligula ut urna pulvinar blandit a quis sapien. Nulla dui metus, euismod sed elementum id, euismod quis orci.

Relaterte artikler

No data was found

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.