Et grunnleggende prinsipp i aksjeretten er det såkalte likhetsprinsippet. Dette innebærer at «alle aksjer gir lik rett i selskapet». Dette følger av aksjelovens § 4-1. Som det følger av aksjelovens § 3-1 andre ledd skal aksjekapitalen være fordelt på én eller flere aksjer som «rettighetene som aksjeeier knytter seg til». Videre skal aksjene lyde på like stort beløp.
Det er snakk om formell likhet, som vil si at én aksje gir lik rettighet uansett hvem som eier den (i utgangspunktet, se imidlertid straks nedenfor). Det er dermed uten betydning om en aksje er eid av et familiemedlem eller en ekstern (Rt. 2013 s. 214 Stangskovene) eller om den tilhører en stor eller liten aksjonær. Likehetsprisnippet innebærer imidlertid ikke at alle aksjeeiere vil ha like rettigheter i selskapet uansett, rettighetene er med andre ord styrt av størrelsen på aksjeposten til den enkelte aksjonær.
Det finnes en viss adgang til å fravike likhetsprinsippet, dersom dette er i selskapets interesse. Dette vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering, hvor man blant annet må avveie selskapets interesse i å fravike likhetsprinsippet og hensynet til de øvrige aksjonærene. Utgangspunktet er imidlertid at en beslutning i strid med likhetsprinsippet vil anses å være i strid med loven og dermed være ugyldig.
Unntak
Det følger videre av § 4-1 at det i vedtektene likevel kan bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag, altså at noen aksjer faktisk gir ulike rettigheter. Dette kalles gjerne aksjeklasser, og den klassiske betegnelsen er å skille mellom A-aksjer og B-aksjer osv. Ofte går forskjellen ut på adgang til å få utbytte, stemmerettigheter, omsetingsmuligheter og lignende.
Det kan også knyttes rettigheter til aksjonærer som person gjennom vedtektene, for eksempel at ingen med mer enn en viss prosent av selskapets aksjekapital kan avgi stemme, eller for eksempel at utdeling skal fordeles etter person og ikke aksjer.
Det finnes imidlertid visse minoritetsrettigheter som gir minoritetsaksjonærene vernede rettigheter ovenfor majoritetsaksjonærene, som man ikke kan fravikes i vedtektene. Dette følger av § 5-3 andre ledd, som sier at stemmebegrensninger er uten betydninger i forhold til visse bestemmelse i loven som gir rettigheter til hver aksjeeier eller til aksjeeiere som eier eller representerer en viss del av aksjekapitalen. Eksempler på slike bestemmelser er: retten til å kreve innkalling til ekstraordinær generalforsamling (§ 5-6) eller rett til å kreve gransking (§ 7-3).
