Etter aksjeloven § 3-5 plikter styret å «straks behandle saken» dersom egenkapital i selskapet må antas å være lavere enn hva som er forsvarlig ut ifra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette henger sammen med kravet om at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet jfr. § 3-4.
Hva ligger forsvarlig egenkapital og likviditet?
Formålet med kravet er å gi «selskapets ledelse en påminnelse og oppfordring til å foreta forløpende vurdering av selskapets økonomiske stilling, og til å iverksette nødvendige tiltak» (Ot.prp. nr. 36 (1993-1994)). Dette er videre for å verne selskapets kreditorer.
Selskapets egenkapital er enkelt forklart verdien alle eiendeler fratrukket all gjelden til selskapet. Det er videre den reell egenkapital som er avgjørende for vurderingen og ikke den bokførte. Med likviditet menes selskapets evne til å betale sine forplikter etter hvert som de forfaller (betalingsevne).
Om selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig vil bero på en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering. Det er altså ikke noe konkrete verdier eller terskler som er fastsatt. Det handler imidlertid om å kunne drive selskapet trygt i lys av å ivareta kreditors interesser som nevnt over, og må vurderes fra selskap til selskap.
Hva omfatter handleplikten?
Dersom styret «må anta» at egenkapitalen er lavere enn hva som er forsvarlig plikter de å iverksette tiltak. De plikter da å iverksette tiltak som reduserer selskapets forpliktelser og avhjelper situasjonen, så langt dette lar seg gjøre innenfor det styret har myndighet til å gjøre.
Dersom tiltakene ikke avhjelper problemet, plikter styret å innkalle generalforsmalingen innen rimelig tid og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom det viser seg at selskapet rent faktisk ikke har en forsvarlig egenkapital skal styret i tillegg foreslå tiltak for å rette på dette ovenfor generalforsamlingen.
Dersom styrets forslag til tiltak ikke lar seg gjennomføre eller dersom man ikke ser noen grunnlag for å foreslå tiltak, plikter styret å foreslå selskapet oppløst. Dette vil også være tilfellet dersom styrets forslag ikke får flertall på generalforsamlingen, og man ikke finner andre tiltak som kan rette problemet. Styret har imidlertid fulgt sin handleplikt dersom generalforsamlingen vurderer det dit hen at de ikke trenger å gjøre noe med situasjonen eller ønsker å gjøre noe annet en det styret har foreslått.
Hva er konsekvensene av brudd på handleplikten?
Brudd på handleplikten kan medføre at styrets medlemmer personlig blir erstatningsansvarlig etter asl. § 17-1. Videre kan det i verste fall medføre straffeansvar etter asl. § 19-1 og § 19-2. Dersom selskapet er insolvent kan det også medføre straff etter straffeloven § 407 om det unnlates å begjære gjeldsforhandling eller oppbud.
