Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan innvilges når en har fått nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom eller skade. Hvis man har fått påvist en kreftdiagnose, kan arbeidsavklaringspenger sikre inntekt i en periode hvor man er i behov av behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølgning fra NAV for å komme tilbake i arbeid. Formålet med ytelsen er følgelig at NAV skal avklare hvilke arbeidsoppgaver du kan gjennomføre.
Arbeidsavklaringspenger kan mottas fra det tidspunktet sykepengene opphører. Utbetaling av arbeidsavklaringspenger er imidlertid ikke betinget av at man har mottatt sykepenger tidligere.
Vilkår for å motta arbeidsavklaringspenger
Folketrygdloven kapittel 11 oppstiller fem vilkår for å få innvilget arbeidsavklaringspenger.
For det første stilles det krav til søkerens tilknytning (1). Dette innebærer at man som utgangspunkt må ha fem års forutgående medlemskap i folketrygden før krav om arbeidsavklaringspenger kan fremsettes, jf. ftrl. § 11-2.
For det andre må søkeren oppfylle aldersvilkåret (2). Arbeidsavklaringspenger innvilges kun til personer mellom 18 og 67 år, jf. § 11-4 første ledd. Etter andre ledd har personer mellom 62 og 67 år kun en begrenset rett på arbeidsavklaringspenger.
Det tredje vilkåret (3) er at sykdom, skade eller lyte er en «vesentlig medvirkende årsak» til nedsettelsen av arbeidsevnen, jf. ftrl. § 11-5.
Hva gjelder kravet til sykdom, følger det av rundskrivet til folketrygdloven § 11-5 at det skal «legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis». Dersom man er blitt diagnostisert med en kreftdiagnose, må vilkåret normalt ansees oppfylt. Av rundskrivet fremgår det videre at også sykdomslignende symptomer i enkelte tilfeller kan være tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt.
Etter § 11-5 gjelder det og et dobbelt årsakskrav. Dette innebærer for det første at medisinske grunner må være den vesentlige årsak til funksjonsnedsettelsen. Det avgjørende vil for eksempel være hvorvidt en eventuell kreftdiagnose er den dominerende årsaken.
Det andre vilkåret under årsakskravet, er at funksjonsnedsettelsen er den vesentlige årsaken til nedsettelse av arbeidsevnen. I Trygderettens avgjørelse, TRR-2013-1467, uttales det imidlertid, med henvisning til forarbeidene, at det «ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak». Det gjelder følgelig et lempeligere årsakskrav for arbeidsavklaringspenger, enn for andre ytelser som sykepenger og uføretrygd. Dette er begrunnet i et ønske fra lovgiver om at syke skal omfattes av arbeidsavklaringspenger-ordningen.
I rundskrivet til bestemmelsen pekes det videre på at arbeidsavklaringspenger ikke skal innvilges dersom funksjonsnedsettelsen klart skyldes andre årsaker enn de rent helsemessige.
Dersom det er sammensatte årsaker som fører til funksjonsnedsettelsen, for eksempel både sviktende økonomi hos medlemmet, og sykdom, vil det avgjørende være hvorvidt sykdommen er en vesentlig medvirkende årsak.
Det fjerde vilkåret er at man har behov for arbeidsrettede tiltak eller behandling (4), jf. ftrl. § 11-6. Disse aktivitetstiltakene skal kunne sette medlemmet i stand til å skaffe seg eller beholdet arbeid. Dette vil typisk være behandling anbefalt av medisinsk personell.
Det siste vilkåret, er at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten (5) til ethvert arbeid som følge av sykdommen, jf. § 11-5. Hvorvidt vilkåret er oppfylt, beror på en konkret vurdering av det enkelte medlems arbeidsevne. Det at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten til det yrket du hadde da du ble syk, medfører ikke at vilkåret automatisk er oppfylt. Avgjørende er hvorvidt arbeidsevnen er nedsatt til ethvert arbeid. Dersom du ikke lenger kan ha en fysisk stilling som butikkmedarbeider på grunn av sykdommen eller skaden, kan det være muligheter for at du kun utføre et mer stillesittende arbeid.
Hvilke rettigheter har man som mottaker av arbeidsavklaringspenger?
Hovedregelen er at arbeidsavklaringspenger gis i maksimalt tre år, jf. § 11-12.
Etter § 11-20 kan arbeidsavklaringspengene utgjøre 66 prosent av den pensjonsgivende inntekten din, beregnet før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Dette er imidlertid begrenset opp til 6G, som utgjør kr. 638 394, per 01.05.21.
NAV åpner for at man skal kunne arbeide samtidig som man mottar AAP. I tilfelle vil NAV redusere utbetalingen din i samsvar med hvor mye du arbeider. Hovedregelen er imidlertid at du ikke får utbetalt AAP hvis du arbeider mer enn 60 prosent.
