I løpet av et arbeidsliv kan mange arbeidstakere oppleve å bli sykemeldt over lengre tid. Dersom man blir sykemeldt, kan det være fortvilende å prøve å sette seg inn i og forstå regelverket. Det er likevel veldig viktig å kjenne til hvilke rettigheter man har som sykemeldt og hvilke krav som Nav og arbeidsgiver kan stille til arbeidstaker.
Størrelse og makstid på sykepenger
Som arbeidstaker har man som hovedregel rett til sykepenger i opptil 52 uker etter folketrygdloven § 8-12 første ledd. Dersom man er delvis arbeidsufør med minst 20 prosent, kan man motta graderte sykepenger. Perioder med graderte sykepenger regnes med i den tiden du kan få sykepenger. Det er derfor viktig å notere seg at tidsbegrensingen på 52 uker er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.
Sykepenger kommer delvis fra arbeidsgiveren din og delvis fra Nav. De første 16 kalenderdagene fra første sykefraværsdag skal din arbeidsgiver utbetale sykepenger for. Denne perioden kalles for arbeidsgiverperioden og følger av folketrygdloven § 8-19. Fra og med 17.dag er det Nav som utbetaler sykepenger.
I arbeidsgiverperioden kan man få sykepenger som tilsvarer full lønn fra arbeidsgiveren din. Man har imidlertid ikke rett til sykepenger som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp fra Nav, jf. folketrygdloven §§ 8-16 og 8-10. Det tilsvarer maks kr 70 936 i måneden eller kr 638 394 i året per 1.mai 2021. Arbeidsgivere kan gi gunstigere vilkår for sykepengene enn lovens minstekrav. Det kan derfor være lurt å kontakte arbeidsgiveren din for å undersøke hvilke vilkår som gjelder på din arbeidsplass.
Sykefraværsoppfølging
Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å tilrettelegge for og følge opp sykemeldte arbeidstakere, med mål om å unngå at sykefraværet blir unødvendig langt.
Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt etter arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav f til å utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker for tilbakeføring til arbeidet. Arbeidsgiver har også en plikt etter folketrygdloven § 8-7 a. andre ledd å gjennomføre dialogmøte med arbeidstaker om innholdet i oppfølgingsplanen.
Arbeidstaker har en plikt til å være i aktivitet hvis det er mulig gjennom hele sykefraværet for å ha rett til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-8 andre ledd. Arbeidstaker skal så tidlig som mulig forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet. Ved langvarig sykemelding vurderes arbeidsuførheten med hensyn til det yrket arbeidstakeren har, men også hvorvidt han eller hun er arbeidsufør når det gjelder ethvert høvelig arbeid.
Under sykefraværet har arbeidstakeren en plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen og til å finne gode løsninger sammen med arbeidsgiveren. Loven pålegger dermed arbeidstakeren en sterk medvirkningsplikt. Dersom arbeidstaker bryter denne plikten, vil vedkommende blant annet kunne risikere at retten til sykepenger går tapt.
Hva skjer ved utløp av 52 uker?
Ved utløp av makstiden for sykepenger 52 uker, gjelder det særskilte regler for opptjening av nye sykepenger. I vurderingen av når man har på ny rett til sykepenger, må man skille mellom rett til sykepenger fra arbeidsgiver og fra Nav.
For å ha rett til nye sykepenger fra Nav etter å ha oppnådd maksdato for sykepenger etter folketrygdloven § 8-12 andre ledd, må arbeidstakeren være helt arbeidsfør i 26 uker. Det å være «helt arbeidsfør» betyr at arbeidstakeren er i stand til å jobbe i den stillingsprosenten vedkommende er ansatt i. I en 60 % stilling starter ny opptjening først når arbeidstaker igjen er 60 % arbeidsfør.
For å ha ny rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden må arbeidstaker ha gjenopptatt arbeidet og være helt arbeidsfør i 16 dager. Det følger av folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd. Det er først når en arbeidstaker gjenopptar arbeid fult ut i forhold til den stillingsbrøken som fremgår av arbeidskontrakten, at vedkommende begynner å tjene opp ny rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Så lenge vedkommende er i redusert stilling og mottar graderte sykepenger, vil ikke opptjeningstiden begynne å løpe.
Oppsummert er det slik at det tar lengre tid å opptjene ny rett til sykepenger fra Nav, enn det tar å opptjene rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Det er viktig å merke seg at sykdom i arbeidsgiverperioden på 16 dager ikke avbryter opptjeningen på 26 uker overfor Nav. Det er først når arbeidstaker er syk utover de 16 dagene, at opptjeningsperioden avbrytes og de 26 ukene løper på nytt. Dette følger av folketrygdloven § 8-12 andre ledd.
Hvis du har fått sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Oppsigelsesvern ved sykdom
Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse det første året arbeidstaker er sykemeldt. Dersom arbeidstaker har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan da under særlige forutsetninger være en saklig grunn til oppsigelse. Dersom dette er aktuelt må arbeidsgiver dokumentere at virksomheten har vurdert og forsøkt bl.a. tilrettelegging, omplassering. Dersom det er usikkert om arbeidstaker kan komme tilbake i arbeid, må arbeidsgiver begrunne en eventuell oppsigelse med at dette er nødvendig for virksomhetens forsvarlige drift.
