Sykepenger

En mottar mange spørsmål om sykepenger. I denne artikkelen vil en ta for seg noen av vilkårene for sykepenger.

En får ikke automatisk innvilget sykepenger selv om en har fått en sykemelding. Arbeidsuførheten må klart skyldes sykdom eller skade. Dette innebærer at det stilles krav til den medisinske diagnosen som legen setter. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir ikke rett til sykepenger. Derom en har flere jobber, må en

En må videre oppfylle krav om opptjeningstid. Dette innebærer at en må hatt arbeidsinntekt i minst fire uker før en blir arbeidsufør. Likestilt med arbeid i denne sammenheng er ytelser som dagpenger, sykepenger, stønad ved barns eller andre nærståendes sykdom og ved svangerskap, fødsel og adopsjon. I det siste tilfellet finnes det imidlertid ett unntak. Dersom foreldrepenger er opptjent på grunnlag av AAP, vil en ikke ha oppfylt vilkåret om opptjeningstid.

Folketrygdloven skiller ikke mellom ansettelsesforhold, slik at om en har en midlertidig stilling, er vikar eller tilkallingsvakt, har de også rett til sykepenger etter å ha jobbet i bedriften i fire uker.

Når en har mottatt ytelser fra trygden som tilfredsstiller opptjeningstiden kan en motta sykepenger uten arbeidsgiver eller at en nettopp har skiftet jobb og opptjeningstiden ikke er oppfylt. En EØS borger som har begynt å jobbe i Norge og ikke oppfyller opptjeningstiden kan likevel også ha rett på sykepenger etter sammenleggingsregelen i artikkel 6(883/2004) dersom personen har vært medlem i et annet medlemsland med rett til sykepenger umiddelbart før denne tiltrådte arbeidet i Norge. I slike tilfeller vil trygden også dekke arbeidsgiverperioden siden arbeidsgiver ikke er ansvarlig dersom de videre vilkårene er oppfylt.

Sykepengegrunnlaget blir inndelt i to perioder, en arbeidsgiverperiode og periode hvor trygden yter sykepenger. De første 16 dagene (12 utbetalingsdager) er arbeidsgiver normalt ansvarlig for å yte sykepenger. Plikten til å utbetale sykepenger gjelder bare for dager det skulle vært utbetalt lønn for. Når arbeidsgiver er ansvarlig for utbetaling av sykepenger, er det ikke krav om legeerklæring for perioden en har rett til å bruke egenmelding. Dersom arbeidstaker ikke gir melding eller sender legeerklæring faller rett til sykepenger bort. Dette gjelder også dersom arbeidsgiver ikke mottar sykemelding innen 14 dager fra han kan kreve en slik erklæring. Arbeidsgiverperioden regnes likt uansett om en er helt eller delvis arbeidsufør.

Sykepengegrunnlaget blir beregnet etter aktuell månedsinntekt. Hovedregelen er at denne blir fastsatt ut fra de tre siste måneder før arbeidsuførhet med utgangspunkt i hva som er rapportert inn i a- ordningen. Noen tillegg vil være med i beregningen, mens godtgjørelser vil falle utenfor. Feriepenger faller også utenfor. Overtid vil bare bli tatt med dersom den er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid i samsvar med lov.

Dersom en arbeidstaker har risiko for særlig stort sykefravær kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene i arbeidsgiverperioden. Det er da viktig at dette blir søkt om fra første dag.

I noen tilfeller nekter arbeidsgiver å betale ut sykepenger i arbeidsgiverperioden. Årsakene er mange, men ofte handler det om at en ikke har opptjent ny rett til sykepenger osv. I en slik konflikt kan NAV på vise vilkår betale ut sykepenger i arbeidsgiverperioden og kreve refusjon fra arbeidsgiver.

Når arbeidsgiverperioden er over og man fortsatt er sykemeldt overtar trygden ansvaret. Svært mange får avslag på søknad om sykepenger med begrunnelse om at inntektsgrunnlaget ikke er høyt nok eller godtgjort.

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for tap av arbeidsinntekt.  Kompensasjonen gjelder bare for pensjonsgivende inntekt som en betaler skatt for.  Dette innebærer at dersom en blir har en lavere prosentstilling, vil en ikke motta sykepenger for mer enn hva prosentstillingen dekker, selv om en lege skriver at en er 100% arbeidsufør. Medlemmer mellom 67 og 70 år har en begrenset rett på 60 dager til sykepenger. Personer over 70 år har ikke rett til sykepenger. En kan heller ikke motta sykepenger lengre enn 52 uker.

Utgangspunktet her er at den ukeinntekten som ble brukt i arbeidsgiverperioden blir omregnet til årsinntekt. Dersom denne avviker med mer enn 25 % fra pensjonsgivende inntekten, skal den pensjonsgivende årsinntekten legges til grunn. Her må en ha tungen bent i munnen om hvordan en regner prosent. Ved store variabler vil NAV se på hva man har hatt i inntekt de tre siste årene. Beregningen blir i utgangspunktet gjort ut i fra opplysninger fra Aa -registeret.

Dersom inntekt varierer mye og det foreligger manglende og misvisende informasjon i a- registeret skal det gjøres en skjønnsmessig beregning. Det må dokumenteres gjennom lønnslipper o.l.

Videre stilles det krav om at inntektsgrunnlaget er på minst 0,5 G pr.år  Dette innebærer at sykepengegrunnlaget må utgjøre minst 55 738,5,- etter pr.1. mai 2022 for å ha rett på sykepenger fra trygden.  Det vil si at gjennomsnittslønnen i beregningsgrunnlaget må overstige dette beløpet. I den andre enden kan heller ikke sykepengegrunnlaget årlig overstige 6G.

Ved en ny sykemeldingsperiode må en også ha opptjent nytt sykemeldingsgrunnlag.

Dette innebærer at en kan motta sykepenger fra arbeidsgiver, men avslag fra trygden i tillegg til at hva en mottar som dagsats kan variere.

 






Advokater som kan hjelpe deg med Velferdsrett
No data was found
Våre dyktige advokater kan hjelpe deg med alt innen Velferdsrett

Vi har mange dyktige advokater som kan hjelpe deg med din sak. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Relaterte artikler

No data was found

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.