Hvem beholder boligen ved skilsmisse?

I et skilsmisseoppgjør vil det kunne oppstå uenighet om hvem av ektefellene som skal overta boligen.

Noen ganger ønsker begge å overta boligen, noen ganger ønsker den ene å overta boligen, mens den andre ønsker at boligen skal legges ut for salg på det åpne markedet.

Utgangspunktet er at begge parter kan kreve at boligen legges ut for salg. På nærmere bestemte vilkår kan likevel den ene av ektefellene kreve å overta tidligere felles bolig ved skilsmisse, mot å kjøpe ut den andre ektefellen. Reglene er ulike for ektefeller og samboere. Her ser vi kun på reglene for ektefeller.

Ektefellene har avtalefrihet i skilsmisseoppgjøret

Ektefellene har full avtalefrihet i skilsmisseoppgjøret.

Dersom partene er enige om at en av ektefellene skal overta boligen, vil de også måtte klargjøre verdien av boligen. Verdien skal normalt fastsettes til markedspris.

Verdien kan avtales ved at hver av ektefellene innhenter sin verdivurdering eller takst.  Dersom antatt markedspris spriker, kan man innhente ytterligere vurderinger eller velge en mellomløsning, slik at verdien settes midt i mellom.

Dersom partene ikke blir enige om verdien av boligen, kan de be om skiftetakst. Skiftetakst fastsettes ved at retten oppnevner skjønnsmenn som besiktiger eiendommen og som bestemmer markedsprisen. I Oslo vil det være Oslo Byfogdembete som avsier skiftetaksten.

Utgangspunktet er at man kan kreve boligen solgt ved skilsmisseoppgjøret

I en skilsmisse vil ektefellene kunne ha ulike interesser med tanke på om boligen skal legges ut for salg på åpen marked eller ikke. Selv om verdien av boligen i mange tilfeller skal deles likt mellom ektefellene i et skilsmisseoppgjør, kan det være ulike grunner til at den ene eller begge ektefellene i et skilsmisseoppgjør ønsker å overta boligen, mot å løse ut den andre ektefelle.

Noen ganger kan det være økonomisk gunstig å overta boligen på skifte, mot at den andre løses ut. Det kan for eksempel være fordi taksten er lav, eller at det forventes at salg vil medføre flere budgivere, slik at boligen vil selges over takst.

Noen ganger vil en eller begge ektefeller ha sterke personlige bånd til boligen. Boligen har stor affeksjonsverdi. Boligen kan bety mye rent personlig og følelsesmessig for den ene ektefellen, eller boligen kan stamme fra den enes slekt, slik at vedkommende ønsker å beholde boligen i slekten.

Videre kan det være at man ønsker å sikre at barna ikke skal måtte rykke opp fra miljøet, slik at den ene ektefellen ønsker sikre en viss stabilitet for barna i skilsmisseoppgjøret.

Utgangspunktet er at hver av ektefellene kan kreve boligen solgt.

Rett til å overta felles bolig ved skilsmisse når det foreligger særlige grunner

Reglene om retten til å overta felles bolig er praktiske.

Ekteskapsloven § 67 regulerer når en av ektefellene kan kreve å overta felles bolig. Etter denne bestemmelsen kan en ektefelle kreve å overta felles bolig dersom «særlige grunner» taler for dette.

Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hensynet til ektefellenes og barnas behov. Dersom den ene ektefellen skal ha omsorgen (fast bosted) for barna, vil dette normalt være en særlig grunn som begrunner rett til å overta boligen.

Dersom begge ønsker å overta boligen, vil det bli en avveining av partenes interesser. Den av ektefellene som har de beste argumentene for å overta boligen, vil måtte få medhold.

Retten til å overta felles bolig vil vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Høyesterett har uttalt at terskelen ikke ligger høyt. I dommen gjengitt i Rt 2013 s. 1630, uttaler Høyesterett at terskelen ikke ligger høyt, men at må foreligge grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». I dommen slås det fast at et ønske om salg i markedet ikke er en relevant grunn. Det fremgår videre at når ektefellene eier boligen sammen, blir spørsmålet hva som alt i alt er den rimeligste løsningen.

Ekteskapsloven § 67 lyder slik:

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta:

  1. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,
  2. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,
  3. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller
  4. vanlig innbo i det felles hjemmet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

[lastupdated]

Relaterte artikler
  • Skilsmisseoppgjør skilsmisseoppgjør mellom ektefeller

    Skilsmisseoppgjør, skrevet av advokat Robert Voldhuset Skilsmisse er ofte den største krisen man kan oppleve i livet. I tillegg til den emosjonelle belastningen en skilsmisse innebærer, vil et samlivsbrudd ofte innebære store omveltninger økonomisk. Partene går fra å ha to inntekter og kanskje felles økonomi – til en inntekt. Skilsmissen innebærer at man må fordele […]

  • Barnefordelingssaker der det er påstander om vold, rus eller overgrep

    Barnefordelingssaker der det er påstander om vold, rus eller overgrep representerer særlige utfordringer Barnefordelingssaker der en av foreldrene anfører at barnet utsettes for en risiko for å bli utsatt for vold, rus eller overgrep hos den andre forelderen, representerer særlige utfordringer, og pålegger advokaten, sakkyndige og dommeren spesiell varsomhet. I 2004 ble det innført nye […]

  • Tiltak mot samværssabotasje

    Tiltak mot samværssabotasje Samværssabotasje er når avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres, og det ikke foreligger gode grunner for at samværet ikke gjennomføres. Den av foreldrene som barnet bor fast hos har en plikt til å støtte opp under samværsretten, jf. barneloven § 42 første ledd. En samværsordning fungerer dessverre ikke alltid slik den skal. […]

  • Felles foreldreansvar som hovedregel

    Barneloven har stadig endret seg i retning av et mer likestilt foreldreskap. Endringene er en naturlig konsekvens av utviklingen og rådende oppfatninger i samfunnet. Lovgiver har nå bestemt at foreldrene skal ha felles foreldreansvar for felles barn som klare hovedregel i alle tilfeller. Reglene er per 21.04.18 ikke trådt i kraft. Foreldreansvaret innebærer blant annet […]

  • Hva vektlegger domstolene i en barnefordelingssak? barnefordeling

    Generelt om barnets beste i barnefordelingssaker I denne artikkelen skal vi kort si noe om hvilke momenter domstolene typisk vil vektlegge i barnefordelingssaker. Med barnefordelingssaker mener alle tvister som gjelder foreldreansvar, flytting med barn til utlandet, hvor barnet skal bo fast og samvær. Det overordnede hensynet som domstolene skal bygge sin avgjørelse på er hensynet […]

Advokater

Artikler

Robert Voldhuset
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 977 28 762
Sara S. Sørensen
Advokat
Epost:
Mobil:
+47 91 86 80 82
Øyvind Berre
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 922 37 014
Hanne Elmenhorst
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 986 84 210
Anniken Qvale
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 930 86 084
Marianne Hognestad
Advokat
Epost:
Mobil:
 +47 986 84 210
Kontakt Oss
Advokat oslo