Vilkår for permittering

Permittering er et midlertidig opphør av arbeidsforhold med rett og plikt til å begynne å arbeide igjen når permitteringsperioden er over. Permitteringspåbudet kan være helt eller delvis. Hel permittering innebærer fullstendig opphør av arbeidsplikt for en periode, mens delvis permittering innebærer reduksjon av daglig eller ukentlig arbeidstid.

Om arbeidsgiver skal benytte permittering eller oppsigelse må avgjøres ut ifra en konkret vurdering. Et sentralt moment er bedriftens framtidsutsikter. Permittering forutsetter at opphøret av arbeid kun er midlertidig.

Krav og vilkår for adgangen til å permittere ansatte er ikke lovfestet, selv om det er lang tradisjon for en slik ordning i Norge. Permitteringsadgangen følger derimot av flere tariffavtaler, for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO (2018-2021) kapittel X11.

 

Krav til varsling

Arbeidsgiver har plikt til å konferere med tillitsvalgt før han fatter beslutning om permittering. Utgangspunktet er at det alltid skal gis forhåndsvarsel ved permittering.

Et permitteringsvarsel skal etter hovedavtalen § 7-4 nr. 1 gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre annet er avtalt. Dersom det er mulig må varselet inneholde permitteringens sannsynlige lengde. På NAV sine hjemmesider står det at permitteringsvarselet må inneholde disse opplysningene:

  • Grunnen til at du permitterer ansatte.
  • Datoen du varslet om permitteringen.
  • Datoen da permitteringen starter, og hvor lenge den vil vare.
  • Navnet på den som blir permittert.
  • Om den ansatte permitteres helt eller delvis.
  • Om partene på arbeidsplassen er enige om permitteringen.
  • Stillingsprosenten til den som permitteres.
  • Når den permitterte ble ansatt i bedriften.

 

Vilkårene for å permittere

Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften jf. hovedavtalen § 7-1. Saklig grunn knytter seg til en vurdering av bedriftens interesse av å unngå å få utført arbeid eller utbetale lønn i perioder hvor det ikke er lønnsomt for bedriften.

Videre forutsetter permittering som nevnt innledningsvis at situasjonen er midlertidig. I praksis er det en nokså vid adgang til å benytte permittering dersom ikke driften ikke tillater sysselsetting av de ansatte på forsvarlig måte. Dette kan eksempelvis skyldes at bedriften mangler oppdrag, eller ordre. Men kan også skyldes streik, eller en konflikt i bedriften, dersom dette har til følge at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte.

Forhold bedriften ikke har kontroll over kan også gi grunnlag for permittering. Naturkatastrofer eller pandemi kan utgjøre eksempler på slike utenforliggende forhold. Permittering kan derimot ikke begrunnes i forhold ved arbeidstakeren selv.

Permittering kan ikke foregå utover seks måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn jf. hovedavtalen § 7-1 nr. 2. Etter disse seks månedene må vilkårene for permittering igjen tas opp til vurdering. Dersom det ikke lenger foreligger saklig grunnlag har arbeidsgiver valget mellom å si opp arbeidstaker eller ta arbeidstaker tilbake til arbeid.

I valget mellom hvem av de ansatte som skal permitteres følger det av hovedavtalen § 7-1 nr. 3 at ansiennitet i utgangspunktet skal legges til grunn. Dette utgangspunktet kan fravikes på bakgrunn av bedriftens saklige behov.

 

Lønn under permittering

Etter permitteringslønnsloven har arbeidsgiver plikt til å betale lønn i ti arbeidsdager i den første delen av permitteringen, uavhengig av permitteringsgrad. De ti dagene løper fra og med første arbeidsdag som den ansatte skulle ha vært i arbeid, men nå er permittert fra.

Arbeidstaker kan permitteres i 26 uker i løpet av en 18-månedersoeriode jf. permitteringslønnsloven § 3. Når denne perioden er over vil ikke arbeidsgiver på nytt kunne permittere før det er gått en viss tid. Dersom arbeidsgiver etter 26 uker fortsatt ønsker å permittere den ansatte må det utbetales lønn, selv om vedkommende ikke er i arbeid.

Ut over arbeidsgiverperioden ivaretas den permittertes økonomiske situasjon av folketrygdlovens regler om dagpenger under arbeidsløshet jf. folketrygdloven kapittel 4.

Advokatene i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS har bred erfaring innenfor arbeidsrett. Send gjerne en uforpliktende e-post til pk@klovfjell.no eller ring oss på 22 17 74 00 dersom du har spørsmål rundt permittering.






Advokater som kan hjelpe deg med Arbeidsrett
No data was found
Våre dyktige advokater kan hjelpe deg med alt innen Arbeidsrett

Vi har mange dyktige advokater som kan hjelpe deg med din sak. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Relaterte artikler

Person leder bemanningsforetak på byggeplass

De nye reglene om adgang til innleie fra bemanningsforetak

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.