Diskrimineringsforbudet
Alle arbeidsgivere har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Forbudet mot diskriminering gjelder under hele arbeidsforholdet, fra ansettelse til opphør. Arbeidsmiljøloven og likestilling- og diskrimineringsloven inneholder begge bestemmelser om forbud mot diskriminering i arbeidslivet.
I likestillings- og diskrimineringsloven er det listet opp en rekke «diskrimineringsgrunnlag». For at noe skal regnes som diskriminering etter loven må det ha sammenheng med en eller flere av disse grunnlagene. Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det forbudt å diskriminere på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Utgangspunktet er at det ikke er adgang til å legge positiv eller negativ vekt på noen av disse forholdende. Både direkte og indirekte diskriminering er omfattet. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person blir behandlet dårligere enn en annen i tilsvarende situasjon på grunn av de nevnte forhold. Mes indirekte forskjellsbehandling innebærer en tilsynelatende nøytral bestemmelse eller praksis som i realiteten virker slik at en person kommer dårligere ut enn andre i tilsvarende situasjon. Men ikke all forskjellsbehandling regnes som diskriminering.
Når er forskjellsbehandling lovlig?
Diskriminering foreligger kun dersom det skjer forskjellsbehandling på grunn av et av de nevnte forholdende, uten at det saklig, nødvendig og forholdsmessig. Forskjellsbehandling kan dermed tillates dersom det er saklig begrunnet i formålet til virksomheten og nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Endelig må ikke forskjellsbehandlingen være urimelig inngripende ovenfor den som blir rammet.
I likestillings- og diskrimineringsloven gis det noen konkrete eksempler på hva som kan være saklig grunnlag for forskjellsbehandling, og derfor tillatt. Eksempelvis kan forskjellsbehandling på grunnlag av alder være saklig når de er basert på krav til helse og sikkerhet, eller en positiv særbehandling av underrepresenterte grupper.
Erstatning
Den som har blitt utsatt for diskriminering i strid med lovens regler kan kreve oppreisning og erstatning uavhengig av skyld hos arbeidsgiver. Arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for påvist ulovlig forskjellsbehandling. Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen. Oppreising for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra sakens forhold.
Kontakt oss!
Advokatene i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS har bred erfaring innenfor arbeidsrett. Send gjerne en uforpliktende e-post til pk@klovfjell.no eller ring oss på 22 17 74 00 dersom du har spørsmål.
