Lurer du på noe om innen arbeidsrett? Ta kontakt med en av våre spesialister
Alt du bør vite om når arbeidstakere har rett på overtidskompensasjon
Når du som arbeidsgiver ber noen om å arbeide flere timer enn det som er definert som normal arbeidstid, er det viktig å følge reglene om overtid. I arbeidsmiljøloven (§ 10-6) finnes det klare bestemmelser om hva som regnes som overtid, hvor mye arbeidsgiver kan pålegge og hvordan overtidsbetaling skal beregnes. Her får du en oversikt over de viktigste punktene, basert på typiske spørsmål folk stiller og praktiske eksempler fra Arbeidstilsynet og Lovdata.
Hva regnes som overtid?
Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for alminnelig arbeidstid.
- Maks 9 timer per dag
- Maks 40 timer per uke
Når arbeidstaker jobber ut over disse rammene, vil det normalt utløse krav på overtidsbetaling. Dersom for eksempel arbeidsdagen blir 10 timer i stedet for 9, skal den ekstra timen kompenseres som overtid.
Spørsmål mange lurer på:
- «Gjelder det som overtid hvis jeg jobber etter min avtalte arbeidstid, men fremdeles innenfor 9 timer per dag?»
Nei, hvis du fortsatt er innenfor 9 timer daglig (og 40 timer per uke), regnes dette vanligvis som merarbeid, ikke overtid.
Hvordan beregnes overtidsbetaling?
Overtidslønnen består av to deler:
- Ordinær timelønn for de ekstra timene
- Overtidstillegg på minst 40 %
Eksempel: Har du en timelønn på 200 kroner, skal du motta 200 kroner + et overtidstillegg på 40 %, altså 80 kroner ekstra, til sammen 280 kroner per time. Dette tillegget kan ikke avspaseres. Selv om du og arbeidsgiver avtaler at den ordinære timelønnen «byttes» mot ekstra fritid, har du likevel krav på å få utbetalt overtidstillegget.
Tips
Arbeidsgiver som nekter å betale ut minst 40 % i tillegg, kan bli strafferettslig ansvarlig.
Må arbeidsgiver pålegge overtid for at du skal få betalt?
Som hovedregel skal overtid være avtalt eller pålagt av arbeidsgiver. Men hva hvis arbeidstakeren selv velger å bli igjen etter jobb fordi arbeidsmengden er stor?
- Arbeidsgivers aksept: Dersom ledelsen kjenner til at du jobber utover normal tid og stilltiende samtykker, kan du likevel ha rett på overtidsgodtgjørelse.
- Reelt behov: Overtid skal imidlertid ikke utføres fordi arbeidstakeren ønsker å tjene mer, uten at det faktisk er et behov i bedriften.
Eksempel: Hvis du sitter kveld etter kveld med ekstra oppgaver, og arbeidsgiver er klar over dette, har du normalt krav på overtidsbetaling – selv om det aldri kom et eksplisitt «pålegg».
Når kan overtidsarbeid gjennomføres?
I arbeidsmiljøloven § 10-6 (1) står det at overtid er ment for særlige og tidsavgrensede behov. Det skal altså ikke være en permanent løsning for å dekke kontinuerlig arbeidspress.
- Sesongsvingninger: I perioder med uvanlig høy arbeidsbelastning kan arbeidsgiver bruke overtid som et midlertidig tiltak.
- Akutte hendelser: Kommer det uforutsette oppgaver, kan arbeidstaker pålegges ekstra timer for å løse problemene.
Dersom det haster, og du ikke har mulighet til å kontakte arbeidsgiver for godkjenning, kan du likevel ta initiativ til overtid. Er situasjonen akutt nok, og timene er nødvendige, vil du ha krav på overtidstillegget.
Ofte stilt spørsmål:
- «Kan jeg selv bestemme overtid for å tjene mer?»
Nei, det må være et reelt behov – ikke bare et ønske om ekstra inntekt.
Kan overtid inkluderes i fastlønn?
Det har lenge vært uenighet om hvorvidt arbeidsgiver kan forhåndsbetale for overtid i en fastlønnsordning. I dag er det akseptert at arbeidsgiver kan gi et fast tillegg i lønnen for å dekke forventet overtidsarbeid, men med noen betingelser:
- Tillegget må tilsvare det lovpålagte minstetillegget på 40 %.
- Evt. overtid utover det avtalte må kompenseres i tillegg.
- Det bør fremgå tydelig i arbeidsavtalen hva som er grunnlønn, og hva som er overtidstillegg.
Hvis bedriften har beregnet at du gjør omtrent 20 timer overtid i måneden, og du får et fast tillegg for dette, kan du likevel kreve ekstra betaling dersom du overskrider disse timene.
Hva hvis avtalen ikke spesifiserer overtidstillegg?
Mangelfulle arbeidsavtaler skaper lett konflikt. Dersom kontrakten ikke nevner overtid i det hele tatt, kan arbeidsgiver havne i en situasjon der du som arbeidstaker får krav på overtid for alle timer over normal arbeidstid.
- Arbeidsgivers risiko: Betale ekstra selv om du ikke har jobbet så mye overtid som tillegget skulle dekke.
- Arbeidstakers risiko: Dersom avtalen ser ut som om overtid er inkludert i lønnen, kan det bli vanskelig å bevise at arbeidsgiver praktiserer en fast overtidsordning i strid med lovens krav.
Obs
Selv om du har et fast «overtidstillegg» i lønnen, må fortsatt arbeidsgiveren forholde seg til lovens grenser for hvor mye overtid som er tillatt.
Unntak fra overtidsreglene
I enkelte tilfeller gjelder ikke reglene om overtid. Arbeidsmiljøloven § 10-12 åpner for unntak hvis arbeidstakeren har en:
- Ledende stilling
- Dette gjelder toppledere eller andre som har klare lederfunksjoner, og som selv kan styre egen arbeidstid.
- Særlig uavhengig stilling
- Personer med svært selvstendige roller, der det forventes stor fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsmengde.
Hva som faktisk er en «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling, beror på en konkret vurdering. Stillingsbeskrivelse, ansvarsområde og faktiske arbeidsoppgaver teller her.
Dine rettigheter og plikter
- Overtid oppstår når du jobber ut over 9 timer per dag eller 40 timer per uke.
- Minimumstillegget på 40 % er lovfestet, og kan ikke avspaseres.
- Arbeidsgiver kan pålegge overtid ved spesielt behov, eller akseptere at du jobber overtid uten et formelt pålegg.
- Avtalt lønn kan inkludere forventet overtid, men den delen må være tydelig spesifisert i kontrakten – og eventuelle flere timer skal kompenseres ekstra.
- Unntak kan gjelde for ledende eller særlig uavhengige stillinger, men dette vurderes strengt.
Ta kontakt
Våre advokater kan hjelpe deg å vurdere din sak. Enten du er arbeidstaker som mener du har rett på overtidstillegg, eller du som arbeidsgiver vil sikre at bedriften etterlever loven, er det lurt å søke profesjonell rådgivning.
