Artikkelen tar for seg uskifte i henhold til den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021. i det følgende vil det diskuteres hvem som kan sitte i uskifte, hva den som sitter i uskifte kan disponere over og når retten til å sitte i uskiftebo bortfaller.
Ektefellens rett til å sitte i uskifte
Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven. Det innebærer at den gjenlevende overtar den avdødes formue, eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med avdødes arvinger blir utsatt, se arvelovens § 14.
Det finnes imidlertid unntak i § 15 første ledd fra hovedregelen om at ektefelle kan sitte i uskifte bo. Særskilte arvinger, det vil si særskullsbarna eller livsarvingene deres, må samtykke til at den gjenlevende ektefellen skal sitte i uskifte. Dersom særskilte livsarvinger ikke samtykker eller den gjenlevende ektefellen ikke ønsker å sitte i uskifte med særkullsbarna kan lengstlevende skifte med særskilte arvinger.
Med andre ord kan ektefeller som ikke har barn, ektefeller som har felles barn, og samboere med felles barn, i utgangspunktet sitte i uskiftet bo.
Den gjenlevende ektefellen som ønsker å sitte i uskifte må innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten, jf. arveloven § 19.
Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt, bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker.
Hvis arvelateren eller den lengstlevende sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren.
Den lengstlevende ektefellen har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving (særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn) bare hvis denne arvingen samtykker. Selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke den lengstlevende ektefellen retten til uskifte med andre arvinger.
Ektefellens rett til uskifte etter dette kapitlet kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Visse personlige, økonomiske forhold kan frata ektefellen rett til uskifte.
Samboers rett til å sitte i uskifte
Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har overfor arvelaterens andre arvinger etter loven rett til å overta felles bolig og innbo, bil, og felles fritidsbolig med innbo uskiftet, jf. avtaleloven § 32. Begrensningen med henhold til særkullsbarna er de samme for samboere som for ektefeller.
Samboeren kan på samme måte overta også andre eiendeler uskiftet hvis det er fastsatt i testament eller arvingene samtykker.
Samboeren har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving bare hvis denne arvingen samtykker.
Hvis arvelateren eller den lengstlevende samboeren sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren.
En samboers rett til uskifte etter dette kapitlet kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Råderetten i uskifte – hva kan det disponeres over?
Som nevnt ovenfor er det i utgangspunktet felleseiet den gjenlevende kan overta ved uskifte. Uskifteboet består av to deler; avdødes og lengstlevende del. Dersom ikke annet er bestemt skal dette fordeles 50/50. Vil den lengstlevende sitte i uskiftebo vil den måtte også overta avdødes gjeld. Dersom gjelden er høyere enn formuen er det følgelig ikke hensiktsmessig å sitte i uskiftebo.
Den gjenlevende ektefellen kan holde det vedkommende brakte inn i ekteskapet, samt det vedkommende arvet eller fikk i gave under ekteskapet. Blir det krevd skifte innen tre måneder fra lengstlevende mottar gave, arv eller utbetaling etter livsforsikring vil også dette kunne holdes utenfor uskifteformuen, se § 21 annet ledd.
Har den avdøde særeiermidler vil de normalt ikke omfattes av felleseiet med mindre det enten fremgår av ektepakten eller dersom arvingene samtykker til det, jf. § 21 første ledd.
I utgangspunktet kan den gjenlevende ektefellen fritt disponere over boets eiendeler, jf. § 22. Dette innebærer at lengstlevende kan forbruke store deler av boets aktiva, arvingene må finne seg i at lengstlevende tilegner seg et annet forbruk. Det er likevel noen begrensninger i lengstlevendes disposisjonsrett, og i det følgende skal det redegjøres for disse begrensningene.
En ektefelles råderett kan begrenses av arvelateren ved testamentet. Det er likevel et vilkår at den gjenlevende ektefelle må være kjent med begrensningen i testamentet, jf. § 17 annet punktum. Tilsvarende begrensning er oppstilt for samboere i § 33.
Videre kan ikke den lengstlevende gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten arvingenes samtykke, jf. 23. Hva er gavebegrepet omfatter er verken definert i loven eller i forarbeidene. Høyesterett har definert det som formuesforskyvning som har til hensikt å berike mottaker, jf. HR-2017-959-A. Det må altså ha skjedd en forskyvning fra uskifteformuen til en mottaker som gjenlevende ektefelle hadde til hensikt å berike ved disposisjonen.
Etter § 23 annet punktum gjelder samme regel som i første punktum for gavesalg. Hensikten er gjøre det klart at gavepregede disposisjoner kan rammes, selv om det ytes et visst vederlag. Konsekvens av å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet og gavesalg er omstøtelse, se § 23 annet ledd. Til forskjell fra den gamle arveloven § 19 åpner den nye for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort, eller selge fast eiendom til under markedspris.
Bortfall av uskifte
Dersom den lengstlevende ektefellen eller samboeren gifter seg vil retten til uskifte falle bort, jf. arveloven § 27. Arvingene kan også kreve skifte av boet dersom gjenlevende inngår samboerskap, og samboerskapet har vart i mer enn to år, jf. § 27 annet ledd. Det samme gjelder dersom gjenlevende ektefelle og ny samboer, har, hatt eller venter barn.
Lengstlevendes rett til uskifte kan også falle bort hvis det «sannsynliggjøres at hans eller hennes gjeldsforpliktelser «vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot den avdøde ektefellen» eller at disse forpliktelsene vil «redusere arven til den avdødes arvinger vesentlig», jf. 18. Bestemmelsen innebærer at gjenlevende ektefelle kan mangle rett til å overta formue i uskifte på grunn av tidligere disposisjoner knyttet til økonomi.
Kontakt oss!
Har du spørsmål om uskifte? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg.
