Lurer du på noe innen arv? Ta kontakt med våre spesialister
Innhold om alt du trenger å vite om arveoppgjøret
Ny Arvelov fra 2021
Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Alle arveoppgjør hvor arvelater døde etter dette tidspunktet, er underlagt den nye arvelovens regler. Imidlertid trådte de nye reglene om pliktdelsarv i kraft fra 1. januar 2020.
I det følgende skal vi gjennomgå arvelovens viktigste regler.
Arveoppgjøret
Pliktdelsarven
Arvelaterens livsarvinger (barn eller barnebarn) har krav på en del av arven som arvelateren ikke kan rå over ved å opprette testament. To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). I dag utgjør dette ca. 1,5 millioner kroner.
Arven deles likt mellom arvelaterens barn, om ikke noe annet følger av særskilte lovregler. Hvis et barn er død, deles barnets del av arven likt mellom hans eller hennes livsarvinger.
Ektefellers arverett i arveoppgjøret
Avdødes ektefelle har rett til en fjerdedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet.
Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet.
Ektefellen arver alt når det verken er livsarvinger eller slektsarvinger etter arvelateren.
Ektefellens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen etter første punktum fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Vil du forhindre at arven går til statskassen?
Helt fjerne slektninger har ikke arverett etter loven. Dersom det ikke finnes arveberettigede slektninger, går hele arven som utgangspunkt til staten, hvis ikke arvelater har opprettet testament.
Samboers arverett i arveoppgjøret
Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren.
Samboerens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.
Testament
Opprettelse og endring av testament
Den som har fylt 18 år, kan opprette testament. Et testament skal være skriftlig og undertegnet av testator. To myndige vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede.
En testator kan tilbakekalle eller endre testamentet, med mindre han eller hun ved arvepakt har bundet seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament.
Hva kan testamenteres?
Innenfor lovens rammer kan arvelateren fritt råde over sin egen formue i testament. En viktig begrensning i testasjonsadgangen er livsarvingenes pliktdelsarv.
Arvelateren kan bestemme ved testament at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, eller som en bestemt eiendel. Arvelater kan også bestemme at pliktdelsarven skal være arvtakerens særeie.
En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det.
