Arvinger og arverekkefølge – Har ektefelle eller barn førsterett?

Preben Kløvfjell fra Tveter og Kløvfjell Advokatfirma

Lurer du på noe inne arv? Ta kontakt med våre spesialister

Preben Kløvfjell

Spesialist på Arv og Arverett

Arverekkefølge

I Norge er fastsettelsen av lovlige arvinger styrt av den norske arveloven, som legger en klar arverekkefølge, eller arvelinje. Hovedmålet med arverekkefølgen og denne lovgivningen er å sikre at dødsboet fordeles rettferdig mellom etterlatte. Arveskifteprosessen starter med de nærmeste familiemedlemmene, typisk gjenlevende ektefelle og barn, som har høyeste prioritet i arvesaker.

Hva har ektefeller arv på?

Gjenlevende ektefelle har krav på en betydelig del av boet. Etter norsk lov er ektefellen sikret en lovfestet andel, som kan utgjøre inntil en fjerdedel av dødsboet, selv om dette kan påvirkes av tilstedeværelse av barn og andre faktorer. I tillegg har ektefellen rett til å beholde bestemte husholdningsartikler og en bolig hvis de ble delt med avdøde.

Arverett for barn

Barn, inkludert både biologiske og adopterte barn, er neste i rekken etter ektefellen. De har krav på like stor andel på resten av boet. Denne like fordelingen har som mål å opprettholde rettferdighet blant søsken. Hvis et barn gikk fra forelderen, ville deres andel gå videre til deres etterkommere, og sikre at avstamningen forblir intakt.

I mangel av gjenlevende ektefeller eller barn, går boet over til avdødes foreldre og deretter til søsken. Hvis foreldrene er døde, arver søsken boet. Hvis et søsken har gått fra den avdøde, arver søskens barn (nieser og nevøer) sin del. Dette fortsetter gjennom påfølgende generasjoner, og sikrer at eiendommen forblir i familien så lenge som mulig.

Arverekkefølge og arvelinje

Skulle det ikke være noen gjenlevende ektefelle, barn, foreldre, søsken eller deres etterkommere, strekker arvelinjen seg til fjernere slektninger, som besteforeldre og deres etterkommere. Denne hierarkiske tilnærmingen sikrer at boet overføres gjennom slektstreet, og opprettholder den avdødes arv innenfor familiestrukturen.

Kan boet gå tilbake til staten?

Men hvis det ikke er noen juridiske arvinger å finne i den utvidede familien, går boet til slutt tilbake til staten. Denne prosessen understreker viktigheten av å forstå arvelinjen og rettighetene til potensielle arvinger under norsk lov, slik at ektefeller, barn og spesielt familiestrukturen ikke går glipp av arv og dødsbo som skulle vært beholdt i familien.

Slektsarvinger

Vår arvetavle er bygd opp i parenteler – eller arvegangsklasser. Hver arvegangsklasse har et opphav, som er sentrert rundt arvelateren. Første arvegangsklasse består av arvelaters avkom, mens annen arvegangsklasse består av arvelaters foreldre og deres avkom. Tredje arvegangsklasse består av arvelaters besteforeldre og deres avkom.

Systemet med arvegangsklasser innebærer en prioritering. Arven går først til første arvegangsklasse. Så lenge det finnes arvinger i den nærmeste klassen, går ikke arven videre til neste arvegangsklasse. Arvelaters foreldre eller søsken arver ingenting dersom arvelater hadde barn.

Hver arvegangsklasse er delt opp i linjer. Hvert av arvelaters barn utgjør en hovedlinje i første arvegangsklasse. Annen arvegangsklasse består av to hovedlinjer: mor og far. På samme måte har tredje arvegangsklasse fire hovedlinjer: de fire besteforeldrene. Hver hovedlinje kan igjen være delt opp i underlinjer. Arvelaters ene barn har selv tre barn, som utgjør hver sin underlinje.

Gjenlevende registrerte partner

Etter nye regler som ble innført med partnerskapsloven fra 1993 kan homofile par inngå en form for ekteskap som kalles registrert partnerskap. Virkningene av inngått partnerskap er så og si de samme som ved inngåelse av ekteskap. Det kalles likevel ikke ekteskap. 

Den eneste forskjellen består i at registrerte partnere ikke kan adoptere barn. Det kan for øvrig heller ingen andre enn ektefeller etter norsk lov og praksis. 

De arverettslige regler for registrerte partnere er fullt ut de samme som for ektefeller. Det betyr at gjenlevende registrerte partner har krav på minstearv, kan sitte i uskifte osv. 

Avdøde etterlater seg bare slektsarvinger

Når avdøde bare etterlater seg slektsarvinger og det ikke er opprettet testament, er lovens utgangspunkt at enhver arving kan kreve at alle gjenstander skal selges og arvingene dele pengene. Skifteretten har også adgang til å bestemme dette dersom arvingene ikke blir enige. Skifteretten kan også bestemme at gjenstandene skal selges på en såkalt intern auksjon mellom arvingene. 

I de fleste tilfeller er imidlertid arvingene interessert i å overta gjenstandene i boet. Grunnene til dette kan være mange. Gjenstandene kan ha affeksjonsverdi; man ønsker for eksempel å beholde et minne etter den avdøde. Blir arvingene enige, fordeler de selvsagt gjenstandene mellom seg etter avtale. 

Kreve overtagelse

På ganske strenge vilkår kan den enkelte arving kreve å overta bestemte gjenstander. Vilkårene er at gode grunner taler for at arvingen får overta gjenstanden, og at de andre arvingene ikke har rimelig grunn til å motsette seg det. Reglene praktiseres nesten like strengt som de lyder.






Advokater som kan hjelpe deg med Arverett
No data was found
Våre dyktige advokater kan hjelpe deg med alt innen Arverett

Vi har mange dyktige advokater som kan hjelpe deg med din sak. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Relaterte artikler

No data was found

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.