Lurer du på noe innen arv? Ta kontakt med våre spesialister
Testament og juridiske krav
I Norge er testamentets rolle å fastsette arv betydelig, men det kommer med spesifikke juridiske begrensninger. Et testamente, eller “testamente”, lar enkeltpersoner uttrykke sine ønsker angående fordelingen av eiendommen ved deres død. Testamente må imidlertid overholde strenge juridiske krav for å anses som gyldig. Disse inkluderer nødvendigheten av at testamentet er skriftlig, undertegnet av testator i nærvær av to vitner som også signerer dokumentet, og dermed bekrefter testators mentale kapasitet og frie vilje under tegningstidspunktet. Dette må være dokumentert for å sikre at testamentet ikke er skrevet under tvang.
Utforming av testamente
Evnen til å utforme testament gir en viss fleksibilitet i arvesaker, slik at arvelateren kan fordele eiendeler på en måte som avviker fra den misligholdsrett som er tillatt av norsk lov. Denne juridiske standarden, kjent som “arveloven”, skisserer en typisk struktur for arvefordeling, og prioriterer typisk avdødes ektefelle og barn. Gjennom et gyldig testamente kan en testator utpeke spesifikke begunstigede, inkludert venner, veldedige organisasjoner eller fjerne slektninger, som vanligvis ikke ville arve under standardreglene.
Burde man opprette testament?
Ved siden av at det er vanskelig å tenke på døden, og alt som skal skje etter at vi er borte, er det knyttet mange og vanskelige følelser til et arveoppgjør. Her kan vi kun gjøre rede for rettsregler. På den annen side vil det være strutsepolitikk å tro at slike spørsmål utelukkende kan avgjøres på bakgrunn av rettsregler. I mange tilfeller utgjør de følelsesmessige barrierer et større hinder enn rettsreglene.
Det er imidlertid ikke mulig å fortelle hva som er etisk eller moralsk rett og galt. Etter mange sin mening kan vi egentlig ikke snakke om moralsk rett og galt i det hele tatt. La oss heller kalle det et spørsmål om hva som er riktig for den enkelte og i den enkelte situasjon. Er det riktig å la den frie tredjedel gå til Kari fordi hun er langt svakere økonomisk stillet enn sin bror Per? Er det riktig å gjøre hva jeg kan for at min nye kone skal sikres etter min død, på bekostning av mine barn fra forrige ekteskap? Disse spørsmål må den enkelte besvare selv.
Frihet til å bestemme
Enhver bør stå fritt til å bestemme over de midler han eller hun etterlater seg. Den enkelte bør selv få bestemme hva som er rett og galt. Det er ikke bestandig at arvingene har tilstrekkelig respekt for den gamles selvråderett.
Det kan også opplyses at i de juridiske lærebøker vi har i dag, fremheves det at arv ved testament er en alternativ og likeverdig form for arv, ved siden av arv etter loven. Lovens arvegangsregler er basert på en antakelse av hvordan de fleste ønsker seg at arven skal fordeles. Når lovgivers antakelser ikke slår til, må den enkelte justere arvegangen ved testament. Lovens arvetavle innebærer ingen antydning om hva folk flest bør mene om arvegangen.
Testamentarisk frihet
Til tross for denne fleksibiliteten er ikke begrepet testamentarisk frihet i Norge absolutt. Den obligatoriske andelen, eller «pliktarv», setter begrensninger på hvordan arvelater kan fordele boet sitt. Ved lov har visse arvinger, som avdødes barn og i noen tilfeller foreldre, rett til en del av boet uavhengig av testamentets bestemmelser. Den obligatoriske andelen sikrer at disse nærstående får en minimumskrav som typisk utgjør to tredjedeler av boet for barn. Denne lovbestemmelsen beskytter de økonomiske interessene til nærmeste familiemedlemmer, og forhindrer dermed fullstendig arvelighet.
Oppsummering
Avslutningsvis, mens testamenter spiller en avgjørende rolle i det norske arvesystemet ved at enkeltpersoner kan spesifisere sine ønsker, sikrer det juridiske rammeverket en balanse mellom personlig autonomi og beskyttelse av nære slektninger gjennom den obligatoriske andelen. Å forstå denne dynamikken er avgjørende for alle som vurderer å utarbeide testamente i Norge.
