Journalen din inneholder helseopplysninger om deg. Disse helseopplysningene lagres systematisk i journalen og brukes blant annet som grunnlag for helsehjelp. Du som pasient eller bruker har rett til innsyn i egen journal, men hvor lang strekker egentlig denne retten seg? Og er det opplysninger i din egen journal som du ikke har rett til å få innsyn i? Retten til innsyn i journal er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 som er tilgjengelig for alle på lovdata.no. Her tas det utgangspunkt i dette.
Rett til innsyn og nekting av innsyn
Du har etter loven rett til innsyn i journalen din, og dette inkluderer bilag. Bilag kan for eksempel være lydopptak, videoopptak eller røntgenbilder. Retten til innsyn i journal omfatter også muligheten til å se hvem som har fått utlevert helseopplysninger om deg. Etter særskilt forespørsmål har du også rett til kopi. Med særskilt forespørsel menes at du spesifikt ber om en kopi av din journal. (stod ikke noe konkret om hva særskilt forespørsmål innebar så gikk ut ifra at det var dette som menes)
Dersom du har utfordringer med å forstå enkelte av opplysningene i journalen så har du også rett på å motta en kortfattet forklaring fra helsepersonell om for eksempel faguttrykk. Dersom du er fremmedspråklig eller har en funksjonshemming så skal det tilrettelegges for at også du kan ta i bruk din rett til innsyn.
Om du befinner deg i en situasjon der du er nærmeste pårørende til en pasient eller bruker som har gått bort, så har du rett til innsyn i deres journal. Dette er forutsatt at det ikke foreligger noen særlige grunner som taler mot dette.
Du kan også nektes innsyn i enkelte opplysninger i din egen journal. Dersom det er «påtrengende nødvendig» for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for deg selv så kan du nektes innsyn i opplysninger i journalen. Du kan også nektes innsyn dersom det anses klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær. Dersom du opplever å bli nektet innsyn i enkelte opplysninger i journalen din så kan en som representerer deg ha rett til innsyn i de opplysningene du er nektet innsyn i. Dette er med mindre representanten anses uskikket for dette. Din lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette.
Retting av opplysninger og sletting av journal
Du som pasient eller bruker eller kan kreve at opplysninger i journalen din rettes eller slettes. Dette gjøres etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44. Helsepersonell skal dermed etter krav fra deg eller av eget tiltak rette uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette gjelder også dersom opplysningene er utilbørlige. Retting av opplysninger skjer ved at journalen føres på nytt eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger slettes fra journalen. Dersom du etterspør retting i journalen din og får avslag på dette så kan du klage til statsforvalteren.
Du kan også be om at opplysninger i journalen din slettes, men dette kan bare gjøres dersom det er ubetenkelig ut ifra allmenne hensyn og opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende, eller opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for at du skal få helsehjelp. Også et avslag på krav om sletting kan påklages til statsforvalteren.
Din rett til å motsette deg overføring og tilgjengeliggjøring av din journal
Du som pasient eller bruker har rett til å motsette deg overføring og tilgjengeliggjøring av din journal eller opplysninger i din journal. Dette innebærer at du kan sperre din journal helt eller delvis for innsyn og også utveksling av informasjon mellom helsepersonell. Overføring og tilgjengeliggjøring av din journal kan likevel gjøres dersom tungtveiende grunner taler for det. Med tungtveiende grunner tas det sikte på situasjoner hvor overføringen av journalopplysninger anses som nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade.
