Foreldreansvar alene innebærer at man ikke trenger samtykke fra den andre forelderen ved avgjørelser om utstedelse av pass til barnet, valg av skole, flytting til utlandet m.m.
De aller fleste foreldre har felles foreldreansvaret for barna.
Våre advokater opplever at mange har spørsmål når det er aktuelt å kreve foreldreansvar alene. Vi har derfor valgt å skrive en artikkel som sier noe om når det kan være aktuelt å kreve foreldreansvaret alene.
Reglene om hvem som har foreldreansvaret er nedfelt i barneloven. Foreldre som er gift eller samboende når barnet blir født, får automatisk felles foreldreansvar for felles barn.
Etter samlivsbrudd kan foreldrene avtale at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Hvis foreldrene er uenige, kan den som krever foreldreansvaret alene reise sak for domstolene.
Foreldreansvar er ikke det samme som å ha den daglige omsorgen (fast bosted) for barnet. Barnet kan for eksempel bo fast hos mor, men foreldreansvaret kan likevel være delt mellom mor og far.
Uenighet om foreldreansvar
Uenighet om foreldreansvaret kan oppstå i to situasjoner:
For det første kan situasjonen være at det kun er av foreldrene som har foreldreansvaret for barnet, mens den andre ønsker felles foreldreansvar. I disse tilfellene er det ofte mor som har foreldreansvaret for barnet alene, mens far ønsker felles foreldreansvar.
For det andre kan situasjonen være at foreldrene har felles foreldreansvar, men den ene forelderen ønsker foreldreansvaret for barnet alene. Typiske tilfeller kan være når bostedsforelderen opplever det som vanskelig å samarbeide med den andre forelderen eller den andre forelderen er fraværende, uskikket til å ha foreldreansvar, eller vedkommende har flyttet til utlandet.
Tema for denne artikkelen er når det kan være aktuelt å bli fradømt felles foreldreansvar.
Innholdet i foreldreansvaret
Innholdet i foreldreansvaret fremgår av barneloven og forarbeidene til loven.
For det første innebærer foreldreansvaret en plikt for foreldrene til å gi barnet omsorg.
For det andre innebærer foreldreansvaret en rett og plikt til å ta avgjørelser om personlige forhold for barnet (bestemmelsesrett- og plikt), jf. barneloven § 30 første ledd.
Foreldre som har felles foreldreansvar må være enige om de store avgjørelsene som vedrører barnet.
Dersom en av foreldrene har foreldreansvaret alene for barnet, kan beslutningene som nevnt nedenfor tas av den som har foreldreansvaret alene.
Foreldreansvaret omfatter avgjørelser om:
- Vergemål
- Medisinsk behandling
- Utstedelse av pass
- Valg av type skole
- Endring av barnets navn
- Samtykke til medisinske inngrep
- Flytting til utlandet med barnet
- Samtykke til adopsjon
- Samtykke til ekteskapsinngåelse
Foreldreansvaret påvirker normalt ikke hverdagen
Hvem som har foreldreansvaret påvirker normalt ikke hverdagen.
I praksis gjelder foreldreansvaret avgjørelsesmyndigheten i de store avgjørelsene som vedrører barnet. Den barnet til enhver tid er hos, kan ta avgjørelser om måltider, påkledning, leggetider, venner, tilsyn og stell, uavhengig av om man har felles foreldreansvar eller ikke.
Den samværsberettigede må også kunne avgjøre spørsmålet om fritidsaktiviteter for barnet under samværet hos ham eller henne, mens det hører under bostedsforelderen å ta stilling til mer faste fritidsaktiviteter.
Foreldreansvaret påvirker retten til opplysninger:
Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger om barnet være noe mer begrenset. Barneloven § 47 gir foreldre som ikke har del i foreldreansvaret rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, dersom ikke taushetsplikten overfor barnet eller den andre forelderen er til hinder for utlevering av opplysningene.
Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger være begrenset til de instansene som er opplistet i loven. For den som har del i foreldreansvaret, gjelder en større rett til informasjon. Vedkommende har i kraft av foreldreansvaret rett til opplysninger både fra den andre forelderen og fra myndigheter og private som har med barnet å gjøre.
Foreldreansvaret påvirker retten til å reise til utlandet:
For en forelder som bare har samværsrett og ikke del i foreldreansvaret, er lovens utgangspunkt at vedkommende har ikke en rett til å ta barnet med ut av landet uten samtykke fra bostedsforelderen, jf. barneloven 41 fjerde ledd. Vedkommende kan heller ikke la barnet reise alene eller sammen med tredjeperson. Dersom vedkommende likevel reiser med barnet uten samtykke, kan dette rammes av straffelovens bestemmelser.
Foreldreansvaret påvirker deltakelse på foreldremøter mv:
Retten til å møte på foreldremøter, møte på foreldresamtaler og treffe avgjørelser vedrørende skolen som ikke gjelder det daglige, hører under foreldreansvaret. Den som ikke har foreldreansvar, har nok likevel rett til å be skolen om en samtale om barnet.
Når kan du kreve foreldreansvaret alene?
Normalt anses det å være til barnets beste at begge foreldrene er med å ta viktige beslutninger på vegne av barnet og at begge har del i foreldreansvaret. Det å bli fradømt foreldreansvaret er inngripende. Terskelen for å bli fradømt foreldreansvar er derfor relativt høy.
I dag er regelen ved samlivsbrudd at foreldrene har felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. En mor eller far vil ikke få foreldreansvaret alene bare fordi vedkommende motsetter seg felles foreldreansvar.
Avgjørelser om foreldreansvar skal først og fremst rette seg etter hva som er til barnets beste.
I rettens vurdering vil det derfor være barnets fokus og interesser som står i sentrum.
Felles foreldreansvar forutsetter at foreldrene har et minimum av samarbeid og kommunikasjon. Det kan tenkes tilfeller der foreldrene ikke klarer å samarbeide om å utøve foreldreansvaret for barnet i fellesskap og at det er et vedvarende høyt konfliktnivå mellom foreldrene som er til skade for barnet.
Det kan også være tilfeller det en av foreldrene oppholder seg på ukjent adresse eller av han eller hun er vanskelig å komme i kontakt med, slik at det ikke er mulig å få tatt viktige beslutninger om barnet i fellesskap. Vedkommende kan også være fraværende i barnets liv.
Situasjonen kan også være at den ene forelderen er utsatt for fysisk eller psykisk vold og at et pålagt samarbeid med forelderen vil sette omsorgspersonen ute av spill.
Felles foreldreansvar forutsetter at foreldrene er skikket til å ivareta et foreldreansvar. Det kan være tilfeller der en av foreldrene mangler de grunnleggende egenskapene som bør oppstilles, for eksempel personlighetsforstyrrelser, alvorlig psykisk sykdom, rusavhengighet mv.
Høy konflikt kan begrunne foreldreansvar alene
Felles foreldreansvar innebærer at det som klare utgangspunkt er krav om at foreldrene er enige i beslutningene som faller inn under foreldreansvaret.
Under normale omstendigheter er det som regel ansett å være til barnets beste at begge foreldrene tar del i barnas anliggender og at de har felles foreldreansvar.
Rettspraksis viser at høy foreldrekonflikt og vanskelig samarbeid mellom foreldrene kan begrunne at den ene forelderen bør ha foreldreansvaret alene.
Poenget i denne sammenheng er at felles foreldreansvar krever et minimum av samarbeid, kommunikasjon og tillitt mellom foreldrene. Dersom foreldrekonflikten gjør et samarbeid nærmest umulig, vil konflikten kunne begrunne at den ene forelderen bør ha foreldreansvar alene.
Ikke enhver konflikt vil begrunne foreldreansvar alene. Graden av konflikt, varigheten av konflikten og fastlåstheten i samarbeidet må vurderes. Retten må vurdere sannsynligheten for om foreldrene vil kunne samarbeide konstruktivt om barnet i fremtiden.
I rettens vurdering vil erfaringene og historikken kunne si noe om prognosene for om det med rimelighet kan forventes at foreldrene vil kunne samarbeid om viktige spørsmål som gjelder barnet
Spesielle omsorgsbehov hos barnet kan ha betydning
Det kan også være forhold ved barnet som krever et spesielt godt samarbeid mellom foreldrene.
Foreldreansvar alene er særlig aktuelt i situasjoner der barnet har behov for spesiell oppfølgning og der det må treffes avgjørelser rundt helse, medisinering osv. Det kan for eksempel være medisinsk eller psykologisk oppfølgning av barnet, henvisning til spesialisthelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) mv. Dersom den ene forelderen nekter eller vanskeliggjør relevant behandling vil dette kunne begrunne foreldreansvaret alene.
Det kan være forhold ved barnet som krever at foreldrene har spesielt god innsikt i barnets situasjon, god kontakt og et godt samarbeid med hjelpeapparatet, helsevesenet, skole, barnehage osv. I tilfeller der det er forhold ved barnet som krever et særskilt godt samarbeid mellom foreldrene, vil terskelen for å bli fradømt foreldreansvaret kunne senkes. Dersom foreldrene ikke klarer å samarbeide om viktige avgjørelser eller samarbeide med hjelpeapparatet, slik at barnet får nødvendig hjelp, er dette noe som taler for at den ene forelderen har foreldreansvaret alene.
En viktig avgjørelse i Høyesterett som gjaldt foreldreansvar er avgjørelsen som ble avsagt i 2003, gjengitt i Rt. 2003 s. 35. Saken gjaldt foreldreansvaret for en ni år gammel autistisk jente. Forholdet mellom foreldrene var konfliktfylt, og det var grunn til å frykte at et pålagt samarbeid mellom foreldrene ville kunne sette mor ut av spill som omsorgsperson for barnet. Høyesterett kom til at det forelå særlige grunner for at moren burde ha foreldreansvaret for jenta alene.
Påtvunget samarbeid som setter omsorgsperson ut av spill
I noen tilfeller vil et påtvunget samarbeid gjennom felles foreldreansvar med den andre forelderen være så krevende at dette vil gå ut over omsorgsevnen til den barnet bor fast hos. I disse tilfellene vil det kunne være aktuelt å kreve foreldreansvaret alene.
Poenget i denne sammenheng er at alle avgjørelser som gjelder barn først og fremst skal rette seg etter hva som er til barnets beste, jf. barneloven § 48. Dersom et pålagt samarbeid med den andre forelderen utløser reaksjoner hos den barnet bor fast hos som svekker omsorgen for barnet, vil hensynet til barnets beste kunne tale for at vedkommende har foreldreansvaret alene.
Årsakene til at omsorgspersonen settes ut av spill kan være mange, for eksempel spesiell og krevende personlighet hos den andre forelderen, slik som ekstrem rigiditet, kontrollerende adferd, personlighetsforstyrrelser, ettervirkninger av tidligere fysisk eller psykisk vold i samlivet mv.
Et eksempel fra rettspraksis der Høyesterett la stor vekt på hensynet til å ikke sette omsorgspersonen ut av spill gjennom pålagt samarbeid, er dommen i 2003 (Rt. 2003 s. 35).
I denne saken viser retten til den sakkyndige som uttaler følgende:
«Slik den sakkyndige ser det, trenger C mer enn vanlige normaltfungerende barn å vokse opp i et særlig beskyttende miljø med ro, trygghet, forutsigbarhet og under alle omstendigheter fraværet av voksenkonflikt. C bør i framtiden slippe å se mor lide under frykt og stressreaksjoner som hun prøver å skjerme barnet for».
Nekte utstedelse av pass kan begrunne foreldreansvar alene
Felles foreldreansvar innebærer at avgjørelsen om hvorvidt barnet skal ha eget pass krever samtykke fra begge foreldrene. Passkontoret vil kreve at begge samtykker før de kan utstede pass.
I praksis må minst en av de foresatte med foreldreansvar må møte opp sammen med barn under 18 år. I tillegg må du vise legitimasjon for begge foresatte, og ha med en signert fullmakt.
De aller fleste samarbeider greit om utstedelse av pass, men noen opplever stor frustrasjon fordi den ene forelderen ikke medvirker eller samtykker. I noen tilfeller nekter den ene forelderen at det skal utstedes pass til barnet uten saklig grunn. I andre situasjoner kan det være at vedkommende bare unnlater å medvirke ved å ikke besvare, møte opp på passkontoret eller på annen måte medvirke.
Manglende medvirkning og samarbeid rundt pass vil kunne begrunne at den ene forelderen bør ha foreldreansvaret alene. Dette gjelder spesielt i tilfeller det den ene over tid opplever vanskelig samarbeid om pass uten at det foreligger saklig grunn.
Advokat Oslo bistår i sak om foreldreansvar
Våre advokater har lang erfaring og er spesialiserte på barnefordelingssaker og familierett.
Ta gjerne kontakt med en av advokatene i Advokat Oslo for en uforpliktende samtale om hva vi kan bistå deg med.
