Sameie foreligger hvor to (eller flere) personer eier en ting sammen. Ved sameie har ektefellene i utgangspunktet samme rett til å råde over sameietingen både faktisk og juridisk. Forholdet mellom sameiere er nærmere regulert i sameieloven av 18. juni 1965 nr. 6.
Sameieobjektet kan for eksempel være en bil, hytte, bolig eller liknende. Når ektefellene er sameiere får man også forpliktelser til å holde tingen vedlike og være med på å dekke kostnader og utgifter ved tingen. Sameieloven har nærmere regulering av bruk, utnyttelse, kostnadsfordeling mv.
Et sameie kan oppstå på ulike måter, blant annet gjennom avtale mellom ektefellene, bestemmelse fra giver eller arvelater og ved ektefellenes bidrag til ervervet, herunder indirekte bidrag gjennom arbeid i hjemmet, jf. ekteskapsloven § 31 annet ledd.
Inngåelsen av ekteskap medfører ikke at eiendelene blir et sameie mellom ektefellene. Hver ektefelle er eier av det han eller hun har brakt inn, og råder – som utgangspunkt – alene over disse eiendeler, både faktisk og juridisk. Eiendeler som anskaffes underveis i samlivet forblir i eie av den som har anskaffet eiendelen, jf. ekteskapsloven § 31 første ledd.
Overfor kreditorene er hver ektefelle bare ansvarlig for sine forpliktelser, og hefter overfor dem med sine midler. Det etableres ikke ved inngåelsen av ekteskap noe sameie i de eiendeler som ektefellene eier – heller ikke for eiendeler som er underkastet rådighetsbegrensninger i form av krav om ektefellesamtykke ved visse disposisjoner, jf. ekteskapsloven §§ 32 og 33.
Kreditor kan ikke ta beslag i verdier som tilhører den andre ektefellen. Dette samsvarer med prinsippet om at ektefellen ikke kan stifte gjeld for den andre ektefellen, med mindre det er særskilt hjemmel for dette, jf. ekteskapsloven § 40.
Når det foreligger sameie mellom ektefellene vil dette ha flere rettslige konsekvenser, blant annet i forhold til råderetten over gjenstanden, retten til naturalutlegg ved separasjon eller skilsmisse, retten til å beholde verdier til dekning av gjeld er begrenset til ektefellens andel i sameiegjenstanden, samt at ektefelles kreditorer kun kan ta beslag i ektefellens ideelle andel i sameiet.
Begrepene eneeie og sameie – felleseie og særeie
Sameie må ikke forveksles med begrepene felleseie og særeie som sier noe om formuesordningen mellom ektefellene og som avgjør om verdien av en formuesgjenstand skal inngå i delingsgrunnlaget eller holdes utenfor deling ved et skifteoppgjør mellom ektefellene.
Begrepet felleseie kan feilaktig lede tanken over på at tingen eiers i fellesskap. Dette er ikke riktig. Mens reglene om felleseie og særeie sier noe om hvilke verdier som skal deles ved oppløsning av ekteskap, som rene verdiregler, sier reglene om sameie noe om hvem som rent faktisk eier en gjenstand både før, under og ekteskapet.
Særeie og felleseie er således rene familierettslige begreper, som kun brukes for å forklare om verdien av en ting skal holdes utenfor regelen om likedeling etter ekteskapsloven §§ 57 og 58 eller ikke. Man må derfor ikke blande begrepene eneeie og sameie, som sier noe om hvem som har eiendomsrett til en ting, og begrepene særeie og felleseie, som sier noe om hva som skal holdes utenfor deling og hva som skal likedeles.
I forbindelse med vedtakelsen av ekteskapsloven drøftet utvalget om hvorvidt hovedregelen i loven burde være felleseie og likedeling. Av lovforarbeidene (NOU 1987: 30 s. 76 flg.) fremkommer det at utvalget fant det lite tvilsomt at hovedregelen om felleseie og likedeling også burde være ekteskapslovens hovedregel i fremtiden.
«Utvalget finner det lite tvilsomt at hovedregelen også i fremtiden bør være at ektefellenes midler skal være gjenstand for likedeling ved separasjon og skilsmisse. Heller ikke i de øvrige nordiske land er det fremmet forslag om endringer av vesentlig betydning her».
