Lurer du på noe innen familierett? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om netydningen av eiendomsretten i familieretten
Retten til å råde over eiendelene (råderetten)
Eierforholdet til de enkelte formuesgodene har en rettslig betydning i mange sammenhenger.
For det første vil eierforholdet ha en side til ektefellenes råderett. Ekteskapsloven bygger på prinsippet om at ekteskapet ikke medfører noen begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne egendeler, jf. ekteskapsloven § 31 første ledd. Bestemmelsen slår fast grunnprinsippet om at hver av ektefellene har selvstendig råderett over det de eier. Med «råde» siktes både til faktisk og rettslig disposisjonsrett.
Eierforholdet vil således ha en betydning for retten til å råde over eiendelen. Dersom eiendelen eies av begge, vil råderetten være begrenset til eierforholdet mellom ektefellene og det som følger av sameielovens begrensninger. Råderetten gir imidlertid sjelden opphav til tvister og i praksis løses nok konflikter under ekteskapet etter andre normer enn de rettslige.
Eierforholdets betydning i forhold til kreditors beslagsrett
For det andre vil eierforholdet til de enkelte formuesgoder ha en side til kreditorenes rett til å ta beslag i de enkelte eiendeler. Det følger av dekningsloven § 2-2 at en kreditor kan ta beslag i de verdiene som tilhører ektefellen på beslagstiden.
Eierforholdet vil her få en avgjørende betydning. Kreditor kan ikke ta beslag i verdier som tilhører den andre ektefellen. Dette samsvarer med prinsippet om at ektefellen ikke kan stifte gjeld for den andre ektefellen, med mindre det er særskilt hjemmel for dette, jf. ekteskapsloven § 40.
Eierforholdets betydning i forhold til felleseieskifte
For det tredje oppstår det ofte konflikter om eiendomsretten i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter et samlivsbrudd. Men heller ikke da er det alltid nødvendig å bruke resurser på å avklare hvem som eier de enkelte eiendelene. Dersom ektefellene ikke har opprettet ektepakt og oppgjøret skal skje etter lovens normalordning som er felleseieskifte, er ikke eiendomsretten avgjørende for hvilke verdier som kommer til deling. Verdier som er felleseie skal som hovedregel deles likt ved ekteskapets opphør, jf. ekteskapsloven § 58 første ledd. Da har det som regel ikke noen økonomisk interesse å klarlegge eierforholdet til de enkelte eiendelene.
Unntaksvis kan det imidlertid være viktig å avklare eiendomsretten ved felleseieskifte. Dersom en ektefelle har større gjeld enn verdier (insuffisiens), vil dette kunne påvirke hva som bringes inn i delingsgrunnlaget fordi det kun er nettoverdien av hva ektefellen eier som skal deles likt. Hver av ektefellene kan holde midler tilbake til dekning av gjeld før noe kommer til deling, jf. ekteskapsloven § 58 annet og tredje ledd. Når ektefellen har mer gjeld enn verdier, vil det ofte være om gjøre å eie mest mulig, jo mer ektefellen eier, jo mindre behøver vedkommende å gi fra seg til likedeling.
For det fjerde vil eiendomsretten kunne få betydning i forhold til retten til å skjevdele verdier på skifte. Selv om ektefellene har felleseie som formuesordning, vil det ofte være slik at ikke alle verdiene skal deles likt ved ekteskapets opphør. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kreves holdt utenfor delingen. Retten til skjevdeling kan bare utøves i ektefellens egen rådighetsdel (egen eiendom).
Eierforholdets betydning i forhold til naturalutlegg
Ektefellene kan komme i en tvist om eierforholdet til en eiendel selv om eierforholdet ikke har en dirkete økonomisk betydning. I forbindelse med skifteoppgjøret er det ikke bare verdien som skal fordeles, men også de enkelte gjenstandene – naturalutlegg.
Selv om ektefellene er enige om den økonomiske verdien og fordelingen, vil det kunne være knyttet mange følelser til de enkelte eiendelene – affeksjonsverdien.
Etter ekteskapsloven § 66 er hovedregelen at hver av ektefellene har rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Dette innebærer at eierforholdet har en avgjørende betydning for hvem som har rett til å overta maleriet eller landstedet.
Eierforholdets betydning når ektefellen har særeie
Eierforholdet har vesentlig større betydning når ektefellene har særeie, enn ved felleseieskifte.
Når ektefellene har særeie skjer det ikke et økonomisk skifteoppgjør i lovens forstand. Ved særeie følger det økonomiske oppgjøret eiendomsgrensene, og eierforholdene bestemmer både verdien man tar med seg ut av ekteskapet og hvilke eiendeler man beholder.
Når ektefellene avtaler særeie, vil ektepakten ofte henvise til hvem som skal eie hva. Det står for eksempel at hytten skal være i mannens særeie. I dette tilfellet vil eierforholdet til hytten være avklart i ektepakten. I noen tilfeller avtaler ektefellene at de skal ha fullstendig særeie, uten at det fremkommer noen nærmere angivelse av eierforholdet. I disse tilfellene vil det kunne være helt avgjørende å bringe eierforholdet på det rene.
