Lurer du på noe innen familierett? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om avtalt særeie
Særeie ved ekteskapsloven
Særeie er motstykket til felleseie. Som nevnt ovenfor betegner felleseie at formuen skal deles likt mellom ektefellene dersom ekteskapet opphører. Dersom det foreligger særeie mellom ektefellene betegner dette en formue som skal holdes utenfor delingen ved opphør av ekteskapet, jf. ekteskapslovens § 42. Oppgjøret ved særeie skjer etter eiendomsgrensene. Det foretas ingen deling slik at hver ektefelle beholder sin formue.
Ektefeller og særeie
Ektefeller kan avtale fullstendig særeie eller kun delvis særeie. Fullstendig særeie vil si at alle eiendeler ektefellene eier skal holdes utenfor delingen. Delvis særeie innebærer at ektefellene i utgangspunktet har felleseie, men har avtalt særeie for enkelte gjenstander. For eksempel har de avtalt at hytta ved sjøen skal være mannens særeie, slik at den skal holdes utenfor det økonomiske oppgjøret ved opphøret av ekteskapet. Det er viktig å presisere at det kun er verdien det er tale om å holde utenfor delingen. Hvordan selve gjenstandene skal fordeles finnes det egne regler om.
En avtale om særeie kan også gjøres tidsbegrenset, slik at den gjelder kun for en vis tid. Avtalen om særeie skal for eksempel gjelde fem år fremover i tid. Dersom ekteskapet varer utover fem år skal avtalen ikke lenger kunne gjøres gjeldene dersom ekteskapet senere skulle opphøre. Ektefellene kan også avtale at avtalen skal falle bort dersom de får felles barn.
Avtale og ektepakt
Særeie må avtales særskilt mellom ektefellene. Det gjelder også særlige formkrav til hvordan en avtale om særeie skal inngås. Avtalen må gjøres ved ektepakt, men den trenger ikke å tinglyses. Hvis ektepakten ikke bare er en avtale om formuesordningen, men også inneholder en gave eller annen form for overdragelse av verdier, må denne disposisjonen tinglyses for å ha vern mot overdragerens kreditorer, jf. § 55.
At midler skal være den ene ektefelles særeie kan også bestemmes av andre. Dette er tilfellet derom en av ektefellene mottar en gave eller en arv. Da kan giver eller arvlater bestemme at gaven eller arven skal være mottakerens særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 48. Grunnen til at en giver eller arvlater gjør dette vil som regel være at vedkommende ikke ønsker at gaven eller arven skal gjøres til gjenstand for deling ved en eventuell skilsmisse.
Særlig om avkastning og ombytning av særeiemidler
Undertiden vil det også skje at man erstatter særeiemidler med andre ting. Bilen som er oppført som hustruens særeie til en verdi av kr. 200 000 selges og det investeres i en ny campingbil. Et spørsmål som da oppstår er hvorvidt campingbilen kan anses som særeie.
Dette er løst i ekteskapsloven § 49. Av bestemmelsen følger det at det som trer i stedet for noe som er særeie blir særeie. Ofte vil det imidlertid skje en sammenblanding av særeiemidler og felleseiemidler. De kr. 200 000 man skulle kjøpe campingbil for strakk ikke til. Ektefellene spyttet derfor inn kr. 100 000 til fra felleseiemidlene deres. Hva som da anses som særeie vil være den forholdsmessige delen særeie utgjør av kjøpesummen.
Også avkastning av særeiemidler, som for eksempel renter, verdistigning på eiendom, regnes også som særeiemidler, som altså kan holdes utenfor delingen.
