Farskapssak, skrevet av advokat Øyvind Berre.
Advokat Oslo får ofte henvendelser fra fedre som ønsker å reise farskapssak.
Dersom farskapet er juridisk etablert, følger det en rekke plikter og rettigheter med det å være far. Dersom man er biologisk far, men farskapet ikke er juridisk etablert, har du få eller ingen juridiske rettigheter eller plikter. Det kan derfor være behov for å endre på det juridiske farskapet, enten den ene eller andre veien.
Det kan være flere grunner til at usikkerheten rundt farskap oppstår. Det kan for eksempel være at man har skrevet under på erkjennelse av farskap, og at man i ettertid er usikker på om dette faktisk er riktig.
Det kan også være at man er blitt registrert som far til barnet fordi man var gift med biologisk mor når barnet ble født, etter den såkalte pater est regelen. Etter denne regelen skal ektemannen alltid regnes som barnets far, når moren var gift når hun fikk barnet.
Det kan også være at mor har oppgitt til myndighetene at vedkommende er far til barnet, men at vedkommende på ingen måte er trygg på at han er den biologiske far til barnet.
Vi snakker om farskapssak når det er snakk om å endre allerede fastsatt farskap.
Med dagens teknologi er det enkelt å få svar på om man er far til barnet eller ikke.
Reglene om når du kan reise farskapssak er imidlertid mer kompliserte.
Farskapstest og DNA
Farskapssaker ble tidligere behandlet som en hvilken som helst annen sak. Det ble ført vitner som forklarte seg og ført bevis for hvem som var den sannsynlige faren. Deretter fikk dommeren oppgaven med å avsi dom for hvem som mest sannsynlig var far til barnet.
Farskapssaker behandles helt annerledes i dag. DNA-teknologi har gjort at det kan fastlås med sikkerhet hvem som faktisk er biologisk far til et barn.
I farskapssaker kan retten pålegge mor, barnet og hver mann som er part i saken å gi fra seg egnet prøve til DNA-analyse. Er det grunn til å tro at en mann som ikke er part i saken, har hatt samleie med moren på den tiden hun kan ha blitt gravis med barnet, kan retten også vedta at vedkommende skal avlegge prøve. Kommunelegen skal peke ut en lege som har plikt til å ta prøvene som er nødvendig.
Dersom en som kan være far til barnet er død eller utilgjengelig av annen grunn, kan retten innhente og bruke biologisk materiale som tidligere er tatt av ham, i forbindelse med farskapssaken.
Farskapssak – betydning for arveretten
Farskap har betydning for arveretten.
Etter arveloven er pliktdelsarven er forbeholdt livsarvingene. Livsarvinger vil si barna til arvelateren, herunder også adopterte barn. Dersom en livsarving selv er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn igjen. 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene.
Dersom man ikke er juridisk far til et barn, har heller ikke barnet automatisk arverett. Barnet kan fortsatt motta arv fra arvelater, men dette forutsetter at man opprettet et gyldig testament hvor barnet tilgodesees.
Farskapssak – betydning for foreldreansvar og retten til samvær
Det er som klare hovedregel kun juridiske foreldrene som kan ha foreldreansvar og samværsrett.
Foreldreansvaret regulerer rettigheter og plikter i forbindelse med oppdragelsen av et barn, herunder retten til å være med på å ta store avgjørelser på vegne av barna.
Barneloven bygger på at samværsretten som klare hovedregel tildeles den som er juridisk far til barnet. Det er foreldrene som er parter i sak etter barneloven.
Farskap har derfor en side til foreldreansvar og samvær etter barneloven.
Farskapssak – betydning for barnebidrag
Farskap kan også ha økonomiske konsekvenser, ved at det påvirker hvem som skal måtte betale barnebidrag. Etter barneloven kapitel 8 er det foreldrene som pålegge så betale barnebidrag.
Dersom man har betalt barnebidrag i den tro at man var far, kan man kreve tilbakebetalt deler av dette. Dette reguleres av barneloven § 80.
Det er viktig å være oppmerksom på at kravet om tilbakebetaling kan settes ned eller falle helt bort, dersom man “burde ha reist sak til endring tidligere”. Menn som har betalt barnebidrag uten å være far kan ikke kreve pengene tilbake fra mor til barnet, eller fra barnet selv. Det beregnes ikke renter i ordinær forstand, men beløpet man har betalt indeksreguleres i tråd med konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Reglene er laget slik at man ikke skal komme ut i pluss, det gjøres derfor fradrag for fordelen i form av forsørgerfradrag man har fått i de årene man har betalt barnebidrag.
Farskapssak for domstolene
Det kan være vanskelig å innse rekkevidden av å starte en rettslig prosess i form av en farskapssak. Hvem som er far til et barn, har så store og vidtrekkende konsekvenser at det ofte vil være fornuftig å rådføre seg med advokat før man starter en slik prosess. Hvem vil bli påvirket, hva vil skje hvis testen viser noe annet enn det jeg trodde, hvordan vil mor reagere – spørsmålene kan være mange og viktige å få drøftet.
Farskap, eller mer presist hvem som er mor, far eller medmor til et barn reguleres av barneloven kapittel 2. Her finner vi detaljerte regler for hvordan farskap fastsettes, endring av farskap, samt oversikt over hvordan domstolsbehandling av farskapssaker skjer.
Farskapssak – Hvem betaler kostnadene?
Staten betaler kostnadene retten har ved behandling av sak om farskap, det følger av barneloven § 29. Det gjelder også kostnader ved testing og andre kostnader retten finner nødvendige. Advokatkostnader må man i utgangspunktet betale selv. Dersom man fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, kan man søke om å få dekket kostnadene til advokat.
Advokat Oslo bistår i farskapssaker
Advokat Oslo bistår i farskapssaker. Vi har lang erfaring med alle typer familiesaker, herunder foreldretvister, barnevernssaker og sosiale saker med ungdomsplassering og psykisk helsevern.
Ta kontakt med våre advokater for en uforpliktende samtale her.
