Lurer du på noe innen barnefordeling? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om samværssabotasje og avlysning av samvær
Juridiske konsekvenser og rettsmidler
Samværssabotasje er når avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres, og det ikke foreligger gode grunner for at samværet ikke gjennomføres. Den av foreldrene som barnet bor fast hos har en plikt til å støtte opp under samværsretten, jf. barneloven § 42 første ledd.
En samværsordning fungerer dessverre ikke alltid slik den skal. Det kan være ulike grunner til at samværet stopper opp. Normalt er det den barnet bor fast hos (daglig omsorg) som på grunn av konflikt ikke leverer barnet til samvær til avtalt eller fastsatt tid. Samværssabotasje foreligger imidlertid også når samværsforelderen ikke møter eller stiller opp i henhold til ordningen.
Varslingskrav og mangel på sanksjoner
Dersom samværet av ulike grunner ikke kan gjennomføres følger det av barneloven § 43 fjerde ledd at den andre forelderen har krav på å få melding om dette i rimelig tid før samværet skal finne sted. Informasjonsplikten er viktig slik at alle kan innrette seg etter forholdene. Det er imidlertid ingen sanksjoner som kan gjøres gjeldende hvis slik melding ikke blir gitt.
Ileggelse av tvangsmulkt
Dersom samværet blir hindret av den forelderen barnet bor hos kan det ilegges tvangsbøter jf. barneloven § 65. Bøtene er ment å virke som et pressmiddel slik at den forelderen barnet bor hos går med på å gjennomføre samværet. Bøtene er altså av en viss størrelse, men familien må alltid ha penger igjen til livsopphold.
Fravær av sanksjoner for besøksforeldres manglende oppmøte
Hvis den forelder som har samværsrett ikke møter opp er det ingen sanksjonsmuligheter for dette. En forelder kan altså ikke tvinges til samvær. Omfanget av samværet kan imidlertid ha betydning for hvor mye bidrag vedkommende skal betale.
Dokumentasjon og Bevis for Samværssabotasje
I mange tilfeller er det rimelig grunn til å holde barnet hjemme fra samvær. Det kan for eksempel dreie seg om kvalifisert sykdom hos barnet eller at det rett og slett er umulig å gjennomføre samværet der og da. Det er ikke krav om at bostedforelderen fremlegger dokumentasjon fra lege.
Vanskeligheter med å Dokumentere Samværssabotasje
Noen ganger er det åpenbart at den ene forelderen saboterer samværet, men ofte er det vanskelig å dokumentere at uteblitt samvær skyldes samværssabotasje. Barneloven har ikke en definisjon på når det foreligger samværssabotasje, og situasjonen må bero på en helhetsvurdering av blant annet hyppigheten på avlysninger, om det gis informasjon før avlysninger, og sannsynligheten for at de oppgitte årsakene i realiteten skyldes høyt konfliktnivå eller andre motiver.
Fravær av sanksjoner for besøksforeldres manglende oppmøte
Dersom det foreligger samværssabotasje, kan samværsberettigede gå veien om tvangsmidler gjennom at bostedsforelderen ilegges løpende tvangsmulkt hver gang samværet ikke gjennomføres.
Vurdering av Ny Avgjørelse om Foreldreansvar
I tillegg kan den samværsberettigede kreve ny avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samvær, jf. barneloven § 43 femte ledd. Poenget i denne sammenheng er at det er prosessuell adgang til å få saken prøvd på nytt for domstolene, selv om partene har et rettsforlik eller dom fra tidligere. På denne måten vil retten kunne vurdere om barnet bør flytte til den samværsberettigende forelderen, slik at hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt ivaretas. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt er et tungtveiende hensyn i barnefordelingssaker.
Rettspraksis og Foreldrekontakt
Både barneloven og rettspraksis har som utgangspunkt at det er til barnets beste at barnet har en jevn og god kontakt med begge foreldre, også etter et samlivsbrudd.
Mulighet for Miljøskifte og Vurdering av Omsorg
Rettspraksis har de senere årene stadig lagt større vekt på hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt, selv om det kan medføre at barnet opplever et dramatisk miljøskifte. Poenget i denne sammenheng er at den av foreldrene som vil legge til rette for best mulig kontakt med begge foreldrene, også bør ha fast bosted for barnet.
Overføring av Omsorg ved Samværssabotasje
Noen ganger kan manglende gjennomføring av samvær medføre at omsorgen flyttes til den som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige. I Rt. 1982 s. 116 kom Høyesterett til at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far kunne bebreides for at mors samværsrett ikke var blitt gjennomført, samt at far holdning tilsa at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer fremover. For øvrig var begge foreldre vel skikket til å ha ansvaret for barnet. Samværssabotasje kan dermed medføre at barnets faste bosted gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt.
