Foreldrene har avtalefrihet også når det kommer til omfanget av samværsretten.
Dersom foreldrene ikke blir enige om hvorvidt det skal være samvær eller omfanget av samværet, kan hver av partene bringe saken inn for domstolene, jf. barneloven § 59.
Uansett om det er foreldrene eller domstolene som tar avgjørelsen, skal det avgjørende for omfanget av samværet være hva som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste beror på en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak.
Barneloven § 43 regulerer omfanget av samværet. Bestemmelsen utrykker at det blant annet skal legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, barnets tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og ellers hensynet til barnets beste.
Dersom saken avgjøres av retten kan utfallet også bli at det ikke skal være samvær, dersom det er til beste for barnet. Men normalt skal det mye til for at den forelder som ikke får daglig omsorg, ikke får noe samværsrett. Selv om det foreligger et svært høyt konfliktnivå, skal konflikten normalt ikke medføre at den part som ikke får omsorgen, ikke gis samvær i det hele tatt, jf. Rt. 1996 s. 888. Høyesterett har lagt til grunn at samvær bare skal nektes dersom dette «med rimelig grad av sannsynlighet» vil være uheldig for barna. Den vanligste årsaken til å nekte samvær er personlige forhold hos den som krever samværsrett.
Barneloven § 43 annet ledd gir også anvisning på såkalt «vanlig samvær». Vanlig samvær innebærer at den forelderen som har samværsrett skal få være med barnet en ettermiddag i uken inkludert overnatting, annenhver helg, 3 uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter-, og påskeferie. Dette er ment som et forslag til foreldre som ønsker å avtale seg imellom en samværsordning. Retten kan imidlertid også idømme slik «vanlig samvær». Men både foreldrene og retten kan komme til andre løsninger.
Dersom man velger «vanlig samvær» kan det være lurt å klargjøre i avtale nærmere hva som ligger i de ulike forslagene. For eksempel når helgen starter, hvem som først skal få bestemme ferie for sommeren ol. Andre forhold det også kan være greit å avklare er om det skal være noe utvidet kontakt i forbindelse med bursdager og andre merkedager. Dette er nyttig for at samarbeidet skal fungere best mulig og slik at det ikke skal oppstå konflikter i ettertid.
Det kan synes som om domstolene er restriktive med å pålegge utvidet samvær opp mot halvparten av tiden. Borgarting lagmannsrett uttalte i sin dom av 23.06.00 LB 2000 s. 436 skepsis mot å pålegge en slik ordning, blant annet fordi 50 % samvær har store likhetstrekk med pålagt delt bosted.