Barns og foreldres gjensidige rett til samvær er omfattende.
Normalt gjennomføres samværet mellom barn og foreldre uten tilsyn eller andre vilkår.
Det kan imidlertid fastsettes vilkår i tilknytning til samværet. Forutsetningen er at vilkårene som oppstilles er til barnets beste, jf. barneloven § 48. For eksempel kan et vilkår være at samvær kun skal skje på et bestemt sted, eller at et bestemt familiemedlem er avskåret fra å delta der det er en legitim begrunnelse for det.
Det mest praktiske vilkåret synes imidlertid å være at samvær kun skal skje under tilsyn fra det offentlige. Sistnevnte innebærer at en tilsynsperson er til stede under samværet, sammen med forelderen og barnet.
Det er domstolene som kan pålegge det offentlige å føre tilsyn under samvær.
For at domstolen skal kunne pålegge tilsyn må barnets behov tilsi det. Det kan være mange årsaker til at samvær under tilsyn synes å være til barnets beste, enten det er for en kort periode eller over lengre tid. En del av disse grunnene kommer vi tilbake til under.
Bakgrunnen for tilsynsreglene, som fremgår av barneloven § 43a, var blant annet å styrke barnets perspektiv og sørge for mer grundig utredning av barnesakene.
Det finnes to nivåer av samvær med tilsyn; såkalt støttet og beskyttet tilsyn. Barnets behov avgjør hva slags tilsyn som skal pålegges.
Forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven av 2013 regulerer rammene for tilsynsformene nærmere.
Beskyttet tilsyn
Beskyttet tilsyn benyttes der et avgrenset samvær anses å være til det beste for barnet, og i de tilfellene det er behov for kontinuerlig tilsyn eller overvåkning under hele samværet.
Beskyttet tilsyn er således omfattende, og kan for eksempel pålegges dersom det er problematikk knyttet til vold, rus eller alvorlige psykiske lidelser hos samværsforelderen.
Det skal alltid vurderes at samvær vil være til barnets beste. Forarbeidene til barneloven er klare på at det ikke skal fastsettes samvær mot barnets vilje, heller ikke under tilsyn, før barnets behov og familiens situasjon er utredet og tilstrekkelig belyst.
I de tilfeller det samvær ikke er til barnets beste, skal samvær heller ikke fastsettes med tilsyn.
Pålegger retten beskyttet tilsyn, skal det oppnevnes en tilsynsperson fra den kommunale barneverntjenesten, og formålet er beskyttelse.
Beskyttet tilsynet har en begrensning på 16 timer pr. år.
Støttet tilsyn
Støttet tilsyn er med mer fleksibel ordning som er mindre omfattende enn beskyttet tilsyn.
Støttet tilsyn benyttes der det ikke er behov for å overvåke barnet og forelderen under hele samværet, men hvor behovet snarere er å støtte foreldrefunksjonen eller å veilede.
En praktisk viktig gruppe hvor det ofte fastsettes samvær under tilsyn er der hvor barnet og forelderen av ulike grunner ikke kjenner hverandre, eller har hatt lite kontakt. I en kontaktetableringsfase kan støttet tilsyn være et egnet virkemiddel for å trygge barnet i en uvant situasjon.
Støttet tilsyn er mye anvendt der konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at dette påvirker foreldrefunksjonene negativt. Et eksempel som kan begrunne bruk av tilsyn er for eksempel gjentatt og skadelig involvering av barnet i foreldrekonflikten. En tilsynsfører vil ofte sørge for at barnet skånes for en uhensiktsmessig involvering.
Det er Bufetat som har ansvaret for å føre det støttede tilsynet. Kompetansen er derfra delegert til familievernkontorene som oppnevner en tilsynsperson.
Støttet tilsyn kan fastsettes inntil 32 timer pr. år.
Avslutningsvis nevnes det at tilsynsfører ofte vil føre en form for rapport som beskriver hvorledes samværene forløper for barnets del.
Initiativ til iverksetting av samvær
Det er domstolene som kan pålegge det offentlige å føre tilsyn.
Blir det pålagt samvær under tilsyn er det viktig å være klar over at samvær først blir satt i verk etter anmodning fra samværsforelderen.
Den forelder som skal ha samvær er med andre ord ansvarlig for å kontakte den myndigheten som skal føre tilsynet, og be om at samvær igangsettes.
