Mye kan løses med god kommunikasjon!
Et gjennomgående og konfliktfylt tema i nabotvister er trær og hekk. Høye trær eller dårlig vedlikeholdt vekst kan føre til redusert sollys og økt løvfall i naboens hage, men samtidig hindre innsyn og utgjøre ly for vinden på eiendommen trærne står på. I slike saker kan det fort oppstå motstridende interesser blant naboer.
Det er generelt sett viktig å ha en god tone og kommunikasjon med naboen, men dette er særlig viktig om uenighet skulle oppstå. Mye kan løses med god kommunikasjon. Det er flere ulemper med å føre en nabosak for forliksråd og domstolene knyttet til kostnader, og det kan ikke minst surne naboforholdet for fremtiden. Rettslige skritt for å løse tvisten burde derfor utgjøre siste løsning. Skulle rettslige skritt være nødvendig, er det lurt å sette seg inn i nabolovens regulering av trær. I den videre gis det en innføring i disse reglene.
Vilkår for å kunne kreve trær felt
Naboloven § 3 utgjør en særregel for trær og hekk i naboforhold. Loven er deklaratorisk, som vil si at man kan avtale annen regulering enn den loven oppstiller. For de tilfellene der det ikke er avtalt noe annet, vil man falle tilbake på nabolovens regulering. Skulle vilkårene i § 3 ikke være oppfylt, kan naboen likevel kreve trærne eller hekken beskjært eller felt etter § 2 forutsatt at vilkårene der er oppfylt.
§ 3 slår fast at dersom det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet på stedet, må eieren ikke ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av trehøyden. Hvis vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, har naboen krav på at treet beskjæres, slik at det er innenfor lovens grenser, eller eventuelt felles.
For at det skal være aktuelt å kreve et tre beskjært eller felt etter § 3 må treet stå nærmere naboens eiendom enn en tredjedel av trehøyden. Hvis treet for eksempel er ni meter høyt og det står nærmere naboeiendommen enn tre meter, kan naboen kreve det felt dersom de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.
Det er også et krav om at treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. En alminnelig ulempe vil ikke være tilstrekkelig, det stilles krav om særlig ulempe. Det er naboen som har bevisbyrden for at vilkåret er oppfylt. Et eksempel på en skade kan være at treet er såpass dominerende i vegetasjonen at planter på naboeiendommen blir utkonkurrert og dør. Eksempler på ulemper som i det konkrete tilfellet kan oppfylle kravet til særlig ulempe kan være at treet hindrer soltilgang på naboeiendommen, at treet fører med seg store mengder løvfall, at treet er råttent og kan falle over nabohuset eller at treet sperrer for naboens utsikt.
Det stilles krav til adekvat årsakssammenheng mellom tiltaket og skaden eller ulempen på naboeiendommen.
Relevante hensyn
Videre stilles det krav om at det ikke må være nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet på stedet å ha treet stående. Det er eieren av treet som har bevisbyrden for at det er nevneverdig om å gjøre å ha treet. Relevante hensyn kan være estetikk, treets affeksjonsverdi, at det hindrer innsyn og at treet skaper ly for vinden. Hensynene kan være både økonomiske og ikke-økonomiske. Det oppstilles en viss terskel, så små irritasjonsmomenter vil ikke være tilstrekkelig.
Også hensynet til naturmangfoldet på stedet kan begrunne at treet må bli stående. Skulle treet være av en sjelden eller utrydningstruet art eller hjem til slike arter, vil dette kunne begrunne at treet må bli stående.
Kontakt oss!
Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell kan bistå deg i nabotvister.
