Om ekspropriasjon
Ekspropriasjon innebærer avståelse av fast eiendom eller andre formuesrettigheter ved tvang. Det er i hovedsak staten som eksproprierer, men kommuner kan også ekspropriere og det kan også private i visse tilfeller. Ekspropriasjon utgjør et betydelig inngrep i privat eiendomsrett, og kan derfor bare gjøres etter spesielle prosedyrer og dersom samfunnsmessige hensyn kan rettferdiggjøre inngrepet. Den som eksproprierer kalles ekspropriant, mens den som blir fratatt eiendomsrett kalles ekspropriat.
Krav på erstatning
Ekspropriaten har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Retten til erstatning er så grunnleggende at den er hjemlet i Grunnloven § 105 og i artikkel 1 i første tilleggsprotokoll til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det er tre måter man kan beregne erstatningssummen på – salgsverdi, bruksverdi og gjenanskaffelsesverdi. Erstatningsberegning ut fra salgsverdi skal basere seg på hva man ville fått for eiendommen på det frie markedet. Ved beregning ut fra bruksverdi skal man tallfeste den økonomiske verdien bruken av eiendommen har i dag, eventuelt ut fra påregnelig bruk i fremtiden. Gjenanskaffelsesverdi vil si den kostnad det vil utgjøre å skaffe en tilsvarende eiendom. Den beregningsmåten som gir høyest erstatningssum skal legges til grunn. Som regel utbetales erstatningssummen som et engangsvederlag, men den kan også betales som et årlig vederlag, jf. oreigningsloven § 23.
For å kunne ekspropriere kreves det lovhjemmel. Oreigningsloven § 2 første ledd utgjør en slik hjemmel. I bestemmelsen listes det opp 55 formål som det kan eksproprieres til fordel for. Det kan for eksempel eksproprieres for å bygge skoler, sykehus og hoteller. Det finnes også hjemler for å ekspropriere etter andre lover. Et eksempel er plan og bygningsloven § 16-2 som hjemler ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.
Siden ekspropriasjon er så inngripende for ekspropriaten stilles det et krav om forholdsmessighet. Det kan kun eksproprieres dersom ekspropriasjon utvilsomt er mer til gagn enn skade, altså at fordelene er større enn ulempene. Det skal med andre ord gjennomføres en skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er forholdsmessighet mellom fordelene staten eller andre oppnår ved ekspropriasjon og ulempene dette medfører for grunneier. Forholdsmessigheten av et ekspropriasjonsvedtak kan overprøves av retten.
Kontakt oss!
Har du spørsmål om ekspropriasjon? Ta kontakt med Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell.
