Inndragning av fangst og fangstverdi som brudd på fiskerilovgivningen

Bakgrunnen for inndragning av fangst og fangstverdi

Ved overtredelse av fiskerilovgivningen skal det foretas en administrativ inndragning av fangsten eller verdien av denne. Sanksjonen gis med hjemmel i havressurslova § 54, fiskesalslagslova § 21 og deltakerloven § 27 med tilhørende forskrift av 12. mars 2010 nr. 390. om inndragning av fangst og bruk av inndregne midlar.

Formålet med inndragningen er ifølge Fiskeridirektoratet å forhindre at noen får en uberettiget vinning eller motvirke andre negative konsekvenser for ressursforvaltningen.

Fiskeridirektoratet fremhever at det er ikke noe vilkår om skyld for administrativ inndragning. Dersom fangsten er urettmessig, skal fangsten eller verdien av den inndras. Et eksempel er når en fisker får for mye fisk i siste kast i forhold til kvoten.

Kommentarer fra Norges Kystfiskarlag

Norsk Kystfiskarlag reagerer derimot sterkt på reglene om inndragning. Regelen benyttes i situasjoner der feilrapportering av fangst klart har skyldtes formalfeil eller andre praktiske hindringer; ikke i vinnings hensikt. Som eksempel nevnes tilfeller hvor fiskerne har rapportert dagens fangst litt for sent (vise til lov) grunnet værhindringer. Inndraging av fangst og fangstverdi i slike tilfeller har store, negative konsekvenser for fiskerne og sanksjonen fremstår derfor som svært urimelig og uforholdsmessig.

Rettslige betenkninger

Det kommer frem av Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) at inndraging «vert som hovudregel gjennomførd sjølv om brotet ikkje er gjort for å sikre nokon ulovleg gevinst, og sjølv om dette i det heile teke ikkje var ein mogleg følgje av brotet, jf. Rt. 1991 side 1261. Sanksjonen er altså tiltenkt også for tilfeller der brudd på fiskerilovgivningen hverken medfører eller kan medføre en uberettiget vinning.

Det faktum at lovgiver velger å anvende en såpass inngripende sanksjon på tilfeller hvor det ikke foreligger vinnings hensikt eller muligheter for uberettiget vinning, kan problematiseres.

Inndraging er ikke å anse som en form for straff, og det foreligger som kjent ikke et vilkår om skyld for at sanksjonen skal benyttes. Likevel, medfører sanksjonen et stort verditap som for fiskerne gjør at den oppleves som straff. Sammenholder man dette med det faktum at inndraging benyttes som virkemiddel i tilfeller hvor det er værhindringer snarere enn forsøk på uberettiget vinning som medfører manglende rapportering, er det naturlig at den straffelignende sanksjonen også oppleves som urettmessig.

Følelsen av å bli urettmessig straffet, kan utvilsomt svekke tilliten til rettssystemet. Rettssystemet er avhengig av legitimitet for å fungere, og dersom folket ikke lenger har tillit til at lovreglene er rettferdig, vil rettssystemet være i fare.

Det kan også spørres om inndraging i det hele tatt er nødvendig for å oppnå formålet bak sanksjoneringen. Fiskeridirektoratet fremhever at inndragingen skal motvirke negative konsekvenser for ressursforvaltningen. Lovbruddstilfeller der fiskere rapporterer fangst for sent som følge av været kan tvilsomt medføre store konsekvenser for ressursforforvaltningen. I alle høve er konsekvensene neppe så graverende at de må unngås ved inndraging av massive verdier som utgjør et vesentlig livnæringsgrunnlag for fiskerne. Sanksjonen fremstår derfor som uforholdsmessig.