Flytting med barn innenlands

Dersom en av foreldrene flytter i en slik avstand at samværet blir vanskelig å gjennomføre fordi det blir stor geografisk avstand, vil samværene ofte reduseres, i tillegg til at det kan blir relativt store reisekostnader. Flyttingen kan også innebære store konsekvenser for barnet ved at barnet vil få vesentlig mindre kontakt med samværsforelderen, i tillegg til at man mister kontakten med venner, skole, aktiviteter og annet nettverk på tidligere hjemsted.

Lovgiver har nå sett at flytting med barn er en så viktig avgjørelse i barnas liv og for samlet foreldrekontakt at det fra januar 2018 er innført nye regler om at bostedsforelder som vil flytte må be om mekling, samt at varslingstiden utvides fra seks uker i dag til 3 måneder.

Plikt til å varsle og mekler ved flytting med felles barn

Etter barneloven § 42 a, plikter den av foreldrene som bor fast med barnet å varsle den andre forelderen om flyttingen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen, skal også den av foreldrene som vil flytte med barnet bestille mekling etter barneloven § 51.

Lovgiver endret reglene for varsling i flyttesaker fra og med 01.01.2018. Fristen for å varsle den andre forelderen ble utvidet fra seks uker til tre måneder. Endringen tar sikte på å gi foreldrene bedre tid til å komme til enighet gjennom mekling, eller oppnå en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen gjennomføres, Prop. 161 L (2015-2016).

I tillegg ble det innført et nytt annet ledd i § 42 a, der den av foreldrene som vil flytte med barnet, må kreve mekling – altså obligatorisk mekling.   Dette gjelder både for flytting innenfor landets grenser og flytting utenlands. Det er den forelderen som ønsker å flytte med barnet som skal begjære mekling.

Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak for domstolene og be om at barnet flytter til seg dersom vedkommende mener at det er til barnets beste. Samværsforelderen kan også be retten om midlertidig avgjørelse av spørsmålet om hvor barnet skal bo fast hvis det er behov for det.

Det vil fortsatt ikke være formelle sanksjoner dersom bostedsforelderen bryter varslingsplikten. Det vil imidlertid kunne få betydning for en barnets beste- vurdering i en eventuell rettssak, dersom bostedsforelderen flytter med barnet, uten på forhånd å varsle innen lovens frister, eller forsøke å komme fram til enighet om ny samværs- eller bostedsordning. Eksempelvis vil retten kunne vurdere mangelfull eller sen varsling som dårlig samarbeidsvilje eller manglende evne til å sette barnets interesser foran sine egne. Holdt opp mot andre momenter, som barnets mening og hensynet til at barnet kan fortsette å bo i sitt vante miljø, kan dette gjøre at retten kommer til at barnet i stedet skal bo fast hos tidligere samværsforelder, hvis det totalt sett er til barnets beste.

Hovedregelen er at reisekostnadene skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres, jf. barneloven § 44. Reiseutgiftene blir således å fordele etter en alminnelig matematisk utregning av forholdet mellom foreldrenes inntekter.