Lurer du på noe innen eiendomsrett? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om ekspropriasjonsprosessen
Veien til ekspropriasjonsvedtaket
For å kunne ekspropriere må en spesiell prosedyre følges. I det videre vil det redegjøres for denne.
Ekspropriasjonsprosessen settes i gang av at stat, kommune eller andre ser et behov for å erverve et areal som allerede er eiet av noen andre. Ekspropriasjon kan riktig nok knytte seg til andre verdier enn faste eiendommer, som for eksempel rettigheter, men i det videre vil fokuset være på ekspropriasjon av eiendom.
Forhandlinger om eiendommen
Prosessen kan igangsettes av forhandlinger mellom den som ønsker å erverve eiendommen og den som eier eiendommen. Skulle slike forhandlinger lede frem til en avtale om salg, er det ikke snakk om ekspropriasjon. Det sentrale ved ekspropriasjon er nettopp tvangsaspektet, noe som vil mangle i avtaletilfellene.
Skulle slike forhandlinger ikke lede frem, eller det ikke er forhandlet overhodet, kan den som ønsker å ekspropriere søke om tillatelse for dette. I utgangspunktet er det Kongen i statsråd som har kompetanse til å fatte ekspropriasjonsvedtak, men denne kompetansen kan delegeres til et departement eller et annet sentralt styringsorgan. Kompetansen kan også delegeres til statsforvalteren. I praksis er kompetansen i stor grad delegert. Skulle det kompetente organet komme til at vilkårene for å ekspropriere er oppfylt, vil det kunne gis tillatelse til å ekspropriere. Denne tillatelsen kalles et ekspropriasjonsvedtak.
Fastsettelse av erstatningssum
Det neste steget i prosessen er å fastsette erstatningssummen for eiendommen. Når det eksproprieres har ekspropriaten krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Ekspropriant og ekspropriat kan forhandle om prisen. Skulle partene ikke bli enige om erstatningssummens størrelse, kan saken bringes inn for skjønnsretten. Fra det er fattet et ekspropriasjonsvedtak har ekspropriant ett år på seg til å ta ut skjønn for å fastsette erstatningssummen. Skulle denne fristen oversittes, vil ekspropriant måtte søke om nytt ekspropriasjonsvedtak.
Skjønnsretten, som ofte vil være tingretten, har kompetanse til å vurdere om vilkårene for å ekspropriere er oppfylt i den konkrete saken og til å fastsette erstatningssummens størrelse.
Når det har blitt tatt ut skjønn, har ekspropriaten rett til å få dekket nødvendige utgifter knyttet til juridisk bistand av eksproprianten. I forbindelse med behandlingen i skjønnsretten er det vanlig at det gjennomføres en befaring av eiendommen. Dette skal øke sannsynligheten for at erstatningen som utmåles faktisk utgjør full erstatning.
Skulle ekspropriaten mene at erstatningssummen som skjønnsretten har utmålt er for lav, kan ekspropriaten begjære overskjønn. Erstatningssummens størrelse vil da bli behandlet i en ny instans. Overskjønn i ekspropriasjonssaker er det som kalles anke i ordinær prosess.
Etter avgjørelsen
Etter at skjønnsrettens avgjørelse er rettskraftig har ekspropriant ett år på seg til å tiltre det eksproprierte arealet. Oversittes denne fristen, må ekspropriant begynne hele prosessen på nytt.
Ekspropriasjonsprosessen kan være omfattende og tidkrevende. Derfor kan ekspropriant i visse tilfeller ha behov for å kunne disponere over arealet før prosessen er helt gjennomført. For slike tilfeller har vi en ordning om forhåndstiltredelse.
Det kan avtales mellom ekspropriant og ekspropriat at ekspropriant skal kunne disponere over arealet før prosessen er gjennomført. Da skal ekspropriaten godtgjøres økonomisk for dette frem til ekspropriasjonsprosessen er gjennomført og erstatningsbeløpet er avklart. Det er også mulig å sende inn en søknad til det offentlige om å tiltre arealene på forhånd.
