Lurer du på noe innen barnefordeling? Ta kontakt med en av våre spesialister
Innhold om delt bosted ved dom
Delt bosted og barneloven
Etter barneloven § 36 har foreldrene full avtalefrihet når de skal komme frem til en bosteds- og samværsordning for felles barn. Man kan skille mellom tre typer bostedsordninger for barnet. Fast bosted hos mor, fast bosted hos far eller delt bosted.
Med ”delt bosted” menes en ordning der barnet bor fast hos begge foreldrene, men ordningen innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos hver. Delt bosted kan minne om en utvidet samværsordning, men et avgjørende skille er foreldrenes avgjørelsesmyndighet.
Samvær med foreldre
Dersom barnet bor fast hos en av foreldrene, og har samvær med den andre forelderen, følger det av barneloven § 37 at bostedsforelderen kan ta viss avgjørelser selv om foreldrene har felles foreldreansvar, den såkalte bostedsmyndigheten.
Barneloven § 37 lyder slik:
«Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet».
Delt bosted
Ved delt bosted har begge foreldrene samme kompetanse til å treffe beslutninger om den daglige omsorgen, mens dette ikke er tilfellet ved fast bosted og utvidet samvær.
Hovedregelen er at foreldrene står fritt til å avtale delt fast bosted eller fast bosted hos en av foreldrene, med en samværsordning med den av foreldrene barnet tikke skal bo fast hos.
Uenigheter og lovendring
Det er imidlertid ikke sjeldent at det oppstår uenighet rundt slike spørsmål, og mange foreldre ønsker av den grunn å bringe saken inn for domstolen til avgjørelse.
Frem til 2010 hadde domstolen etter barneloven § 36 annet ledd kun anledning til å idømme fast bosted hos én av foreldrene. Domstolene var avskåret fra å pålegge partene en ordning om delt bosted når én av dem ikke ønsket det.
Ved lovendring 9. april 2010 nr. 13 ble vedtatt et nytt annet punktum føyd til i barneloven § 36 annet ledd, og bestemmelsen åpner nå for at domstolen kan avsi dom om delt bosted i barnefordelingssaker hvor det foreligger ”særlege grunnar”.
Bakgrunnen for lovendringen var at man ikke lenger kunne utelukke at delt bosted i enkelte situasjoner ville være til barnets beste, selv om en eller begge foreldrene er imot det.
Hovedregelen særlege grunnar
Begrepet «særlege grunnar» markerer at hovedregelen fortsatt skal være at barnet eller barna skal bo fast hos en av foreldrene, men at det i spesielle tilfeller vil kunne være aktuelt å idømme delt bosted.
Årsaken til at pålagt delt bosted ofte ikke vil være til beste til barnet, er at delt bosted krever et godt samarbeid mellom foreldrene.
Dersom det er et høyt konfliktnivå eller dårlig samarbeid mellom foreldrene, vil dette kunne eksponere barnet for uheldig konflikt. I Rt. 1986 s. 313 uttalte Høyesteretts kjærmålsutvalg om delt bosted:
Hensynet bak regelen om at domstolen kun kan idømme delt bosted i særlige tilfeller, er at når foreldrene først er i retten, er presumpsjonen at de ikke samarbeider særlig godt. For at delt bosted skal være til barnets beste er godt samarbeid ofte en forutsetning.
Forutsetninger for delt bosted
Lovens forarbeider nevner flere forutsetninger som må være oppfylt for at delt bosted kan idømmes. Forutsetningene er blant annet at det må være nærhet mellom hjemmene, mulighet til å opprettholde kontakt med venner og aktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide, det må ikke være et høyt konfliktnivå mellom foreldrene samt at barnet må trives med ordningen.
